Marius Arion Nilsen (FrP): Lørdag 15. april stengte Tyskland ned sine siste kjernekraftverk, og kraftproduksjon på opp mot dobbelt så mye som kapasiteten på Nordlink-utvekslingskabelen mellom Norge og Tyskland forsvant. Tysklands regulerbare kraft forsvinner altså samtidig som prognoser viser framtidig kraftunderskudd i Norge om noen år.
Kan statsråden avklare hvordan nedleggelsen av kjernekraften vil påvirke de norske strømprisene, og ikke minst hvordan dette vil påvirke kraftutvekslingen mellom landene, både i dag og framover?
Begrunnelse
De siste 3, av engang totalt 17, kjernekraftverkene var planlagt nedlagt i desember 2022, men kraftverkene ble opprettholdt noen måneder lenger pga. energikrisen og fare for forsyningssikkerheten. Energikrisen pågår fortsatt, men kraftverkene ble allikevel stengt. Produksjonskapasitet på 2 600 MW ble faset ut, tilsvarende dobbelt så mye som eksportkabelen Nordlink mellom Norge og Tyskland. Altså opp mot 25 TWH
Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Volue Insight sa til Dagsrevyen mandag 10. april at nedleggelsen av de tre tyske kjernekraftverkene betyr færre gratistimer når det er mye vind og sol i Tyskland, kraft som tyskerne til nå har sendt til Norge.
Effekten på karbonfotavtrykket i Tyskland med CO₂/kwt vises allerede med en markant økning på karbonfotavtrykket pr kwt etter nedstegningen, fra rundt 439g/CO₂ til 492 g/kwt, ifølge siden https://app.electricitymaps.com/map.
Norge har levert store mengder kraft via NordLink kabelen siden oppstarten. Kabelen ble solgt inn med lovnader om billig eller gratis sol og vindkraft og som et forssyningssikkerhet tiltak. Det er vanskelig å se hvordan dette oppnås når den regulerbare og stabile kraften forsvinner. Det er også vanskelig å forstå hvordan land Norge er tilknyttet med via kraftkabler, og med utvekslingsavtaler, kan legge ned sin kraftproduksjon, og slik legge sten til byrden for tilknyttede land, uten at regjeringen protesterer.