Margret Hagerup (H): Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp høringsinnspillet fra LO og NHO, datert 31. januar 2023, hvor de ber om at opplæringskontorene fortsatt må kunne være part i opplæringskontrakter og at bedriftene fortsatt skal kunne organisere seg slik at finansieringen går gjennom opplæringskontorene?
Begrunnelse
En rekke opplæringskontorer og andre aktører melder nå en sterk bekymring over fremlegget til ny opplæringslov, hvor det foreslås å regulere opplæringskontorene annerledes enn i dag. På Rogalandstinget, 14. april, hvor stortingsrepresentantene fra Rogalandsbenken møtte en rekke aktører fra næringslivet, fikk vi et klart budskap fra blant andre Marie Oftedal i OKAB. OKAB er et samarbeidsorgan mellom bedrifter som har påtatt seg et opplæringsansvar i samarbeid med yrkesopplæringsnemd, skoleverk og lærlingen. De er, sammen med opplæringskontor og aktører over hele landet, bekymret for at de elevene som trenger det mest vil rammes av endringene, og at det i et langsiktig perspektiv vil føre til færre lærlinger.
Den store majoriteten av lærebedrifter i Norge er små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene er helt avhengige av opplæringskontorene for å kunne ta inn lærlinger og følge dem opp slik en gjør i dag. En kan se for seg et scenario hvor de store bedriftene tar de sterkeste lærlingene, mens øvrige søkere må håndteres av fylkeskommunen og skolene. I Rogaland vil fylkeskommunen ved den foreslåtte endringen i opplæringsloven kunne måtte forholde seg til 2 600 lærebedrifter, og ikke 50 opplæringskontorer og 270 frittstående lærebedrifter som de gjør i dag. Det vil ikke være en hensiktsmessig løsning.
I Rogaland og i andre fylkeskommuner bidrar opplæringskontorene til å sikre kvalitet og trygghet for tusenvis av bedrifter og lærlinger. Det er viktig at regjeringen nå sikrer at det fortsatt er mulig når ny opplæringslov behandles.