Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1997 (2022-2023)
Innlevert: 20.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 28.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Veistandarden på mange strekninger er altfor lav i dag, mange veier mangler blant annet gul midtstripe. Dette gjør nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken vanskeligere å nå.
Hvilke grep vil statsråden ta for å heve veistandarden slik at trafikksikkerheten bedres og vil statsråden ta en gjennomgang av veistandard, med sikte på å sikre oppgradering av veiene som er viktigst for næringslivet, slik at trafikksikkerheten bedres der tillatelser er gitt for bruken av modulvogntog?

Begrunnelse

I desember 2020 ble det gitt tillatelser til kjøring med modulvogntog på flere veier i Norge. Tillatelsen gjelder på veier som er tillatt på 24 m tømmertransport og omfatter mange riksfylkes- og kommunale veier. Et modulvogntog kan ha en maksimal total lengde på 25,25 meter og vekt inntil 60 tonn. Næringslivet hadde et sterkt ønske om tillatelse av større vogntog på norske veier. Dette fører også til en mer effektiv transport, fordi man trenger færre vogntog totalt sett. Likevel er det slik at mange av veistrekningene modulvogntogene kan kjøre på har en veistandard som er for lav. Flere veistrekninger har verken gul eller hvit stripe, fordi veien er for smal til det. Mange bruer og tuneller er ikke dimensjonert for slike kjøretøy. I tillegg er mange av disse strekningene utsatt for ekstreme vær- og føreforhold. Denne vinteren har det vært flere ulykker med modulvogntog og lengre kjøretøy, også dødsulykker. Posten Norge har på bakgrunn av at deres kjøretøy har vært involvert i flere ulykker på strekningen mellom Lofoten og Bjerkvik, bedt Statens vegvesen gjøre en ny vurdering om det fremdeles skal være tillatt å kjøre modulvogntog på denne strekningen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg vil vise til at Statens vegvesen vurderer løpende hvilke strekninger som kan godkjennes for bruk av modulvogntog på riksveinettet, og hvilke krav som må være oppfylt når andre veieiere vurderer slike tillatelser for sine veinett. Bruken av modulvogntog gir god samfunnsøkonomi, da behovet for kjøretøykilometere reduseres med de effekter det har for reduserte kjøretøykostnader, sjåførkostnader, ulykkeskostnader og miljøkostnader. Tyngre kjøretøyer gir noe høyere vedlikeholdskostnader for veieier.
Denne regjeringen prioriterer trafikksikkerhet og arbeidet med nullvisjonen høyt. Det innebærer et bredt spekter av virkemiddelbruk fra kampanjer og andre trafikant- og kjøretøyrettede tiltak, til regelverksutvikling, god drift og godt vedlikehold av veinettet, samt videreutvikling av veinettet gjennom investeringer. Veieierne gjør løpende vurderinger av hvor behovene for oppgraderinger og ombygging av veinettet er størst. Dette gjøres ved å se lengre strekninger i sammenheng, med utgangspunkt i en bred tilnærming til målene i Nasjonal transportplan. Her er transportfunksjon og dagens tilstand viktige parametere som vurderes. Dette gir grunnlag for faglige prioriteringer i transportplanen, som igjen følges opp og konkretiseres ytterligere i Statens vegvesens gjennomføringsplan. Regjeringen mener dette gir et godt grunnlag for høy prioritering av viktige næringsveier innenfor de økonomiske rammer som legges til grunn for Nasjonal transportplan.