Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1999 (2022-2023)
Innlevert: 20.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 02.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): En petroleumsinstallasjon er elektrifisert med landstrøm, og en ekstern tredjepart (utenom lisensgruppen) etablerer en havvindpark som kobles til. Gjennomsnittlig energiproduksjon fra havvindparken gjennom ett år er ikke større enn feltets årlige forbruk, men ved overskudd sendes kraft til land.
Hvilke vurderingsmomenter kommer - på generelt grunnlag - inn i vurderingen av om en havvindpark er “knyttet til” petroleumsvirksomheten, og er det mulig (eller utelukket) at havvindparken i nevnte case kan behandles under petroleumsloven?

Begrunnelse

På Rogalandstinget 14.april deltok fremtidsrettede Horisont Energi. De vil bygge en ammoniakkfabrikk med CCS i Hammerfest, mens Statnett grunnet kraftmangel har sagt nei til 105 MW-søknaden. Saken er ikke enkeltstående og illustrerer behovet for mer kraft og nett i hele landet.
Havvind er en viktig del av løsningen og mitt spørsmål gjelder elektrifisering av petroleumsinstallasjoner - med kombinert bruk av kraft fra land og havvind. Der førstnevnte sikrer driftsstabilitet, kan havvinden begrense behovet for landstrøm - og periodevis tilføre kraft til land. Det vil være viktig for landindustrien.
For utbygger er det viktig med forutsigbarhet for hvilket lovverk havvindprosjekt skal behandles under. Det følger av petroleumslovens § 1-4 at den gjelder "petroleumsvirksomhet", som jf. § 1-6 bokstav c er all virksomhet “knyttet til” undersjøiske petroleumsforekomster. Det sentrale vurderingstema er i denne sammenheng hva som ligger i begrepet «knyttet til». Kravet har blitt ansett oppfylt der havvindparken kun er koblet opp mot petroleumsinstallasjonen - off grid (Hywind Tampen). Havsul og Siragrunnen ble i sin tid også bekreftet under petroleumslovverket.
Vi kan så tenke oss en case der havvindparken kobles direkte til et felt som går på landstrøm. Gjennomsnittlig energiproduksjon fra havvindparken gjennom et år ikke er større enn det årlige forbruk på den tilknyttede petroleumsinstallasjonen. Spørsmålet er om man da oppfyller kravet om at det foreligger en virksomhet «knyttet til" utvinningen.
Jeg ber om en nærmere redegjøre for grenseoppgangen opp mot havenergiloven, og når man anser et havvindanlegg for "knyttet til", slik at det dermed kommer inn under petroleumsloven. Jeg ber om en redegjørelse av hvilke vurderingsmomenter som, generelt og uavhengig av nevnte case, kommer inn i vurderingen av om en havvindpark er “knyttet til” utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster.
Jeg ber samtidig om en tilbakemelding på om et slikt tilfelle som den nevnte case - med de nødvendige forbehold - kan tenkes å komme inn under petroleumsloven, eller om det er helt utelukket. Jeg har forståelse for at Oljeskattekontoret må vurdere den enkelte sak når det gjelder petroleumsskatteloven. Håper like fullt på et grundig svar fra departementet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Havenergilova gjelder fornybar energiproduksjon og omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Havenergilova er derfor den sentrale loven når det gjelder utvikling av havvind på norsk sokkel. Anvendelse av havenergilova kan avgrenses når det gjelder innretninger, formål eller virksomheter til havs som er omfattet av annen lov, f.eks. energianlegg som utgjør en integrert del av petroleumsvirksomheten.
Petroleumsloven gjelder petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleums-forekomster. Havvindanlegget Hywind Tampen bidrar sammen med gassturbiner på plattformene til å forsyne plattformene på feltene Gullfaks og Snorre med kraft. Verken havvindanlegget Hywind Tampen, eller plattformene på de to nevnte feltene er knyttet til nettet på land. Hywind Tampen ble derfor behandlet under petroleumsloven. Havsul og Siragrunnen, som representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, ble ikke behandlet under petroleumsloven.
Tilknytningen av et fremtidig havvindanlegg til en eksisterende petroleumsinnretning vil typisk medføre en så stor endring i godkjent utbyggingsplan for et felt at rettighetshaverne i feltet må ha godkjenning fra departementet under petroleumsregelverket før en slik tilkobling kan skje.
Jeg vil ikke utelukke at også et fremtidig havvindanlegg som knyttes til en petroleums-innretning på et felt som er koblet til kraftnettet på land under visse omstendigheter kan falle inn under petroleumsloven. Jeg legger til grunn at hvorvidt et slikt havvindanlegg kan falle under petroleumsloven i så fall vil bero på en konkret vurdering hvor vindkraftverkets betydning for og integrasjon med petroleumsproduksjonen vil være helt sentral. Utformingen av anleggene, men også forhold knyttet til bygging, eierskap og drift av disse vil kunne være relevante momenter i en slik vurdering. Dersom vindkraftverket bygges, drives og tilknyttes en petroleumsinnretning først og fremst for å få solgt og levert kraften fra vindkraftverket i nettet på land, taler det for at vindkraftproduksjonen ikke reguleres av petroleumsloven.