Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2001 (2022-2023)
Innlevert: 20.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hva er hensynene bak at avgjørelsen om hvor innsatte skal starte soningen sin ikke gjøres i vedtaks form?

Begrunnelse

I dag er det kriminalomsorgen som treffer avgjørelser om hvor innsatte skal sone. Dette reguleres av straffegjennomføringsloven § 11.
Alle innsatte med en dom over to år skal sone i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Dersom dommen er på mindre enn to år kan man settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå dersom «sikkerhetsmessige grunner» ikke taler mot det. Fordi avgjørelse om innsettelse ikke er et enkeltvedtak, har ikke innsatte anledning til å påklage avgjørelsen. Det er derfor ikke mulig å overprøve kriminalomsorgens vurdering av hva som er «sikkerhetsmessig forsvarlig».
Hvilket fengsel med høyrere sikkerhetsnivå den innsattes skal sone ved er også av betydning. Tilbud om undervisning og annen aktivitet varierer fra fengsel til fengsel og helsetilbudet er geografisk betinget. Hvor nære fengselet er familien til den innsatte påvirker hvor ofte man kan få besøk, og hvilket undervisningstilbud fengselet har påvirker den innsattes rehabilitering. Likevel er det ikke mulig å påklage kriminalomsorgens avgjørelse om hvor innsatte skal innsettes.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Beslutning om innsettelse i fengsel etter straffegjennomføringsloven (strgjfl.) § 11 er et enkeltvedtak. Imidlertid følger det av strgjfl. § 7 bokstav f annet punktum at beslutning om innsettelse ikke kan påklages.
Denne bestemmelsen lå ikke inne i departementets forslag til ny straffegjennomføringslov, jf. Ot.prp.nr.5 (2000–2001) Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven), men ble tilføyd da Stortinget behandlet lovsaken.
Under forhandlingene i Odelstinget 4. april 2001 uttalte ordfører for saken følgende, jf. referatet side 354:

«Til slutt vil jeg ta opp et forslag på vegne av komiteen. Det er en endring som druknet for oss i alle paragrafene, men som vi alle er enige om. Det dreier seg om å avgrense klageretten for den innsatte når det gjelder vedtak om hvor man skal innsettes i fengsel. I realiteten vil det ikke svekke den innsattes rettssikkerhet, men det vil begrense belastningen på byråkratiet. Spørsmålet er omtalt i et svarbrev fra Justisdepartementet til komiteen av 14. mars i år.»

Til informasjon vedlegges dette brevet.
Jeg vil nevne at det er mulig for innsatte å søke overføring til et annet fengsel etter at soning er påbegynt. Et eventuelt avslag kan påklages etter klagereglene i forvaltningsloven, og bidrar dermed til å ivareta hensynet til domfeltes rettssikkerhet.
Det er gitt utfyllende regler for hvilke hensyn som skal tas i betraktning når det gjelder hvilket fengsel domfelte skal starte soningen i. Sentralt her står nærhetsprinsippet, som kommer til uttrykk i strgjfl. § 11 ved at domfelte

«bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet.»

Det følger videre av retningslinjer til strgjfl. § 11 at valg av fengsel foretas etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, med utgangspunkt i sikkerhetsmessige hensyn. Domfeltes behov for tiltak, som blant annet opplæring, arbeids- eller fritidstilbud, skal tas i betraktning, samt hensyn til fysisk og psykisk helsetilstand og behov for behandling. Retningslinjene åpner også for å legge vekt på domfeltes eget ønske.

Vedlegg til svar:
Svar fra Justisdepartementet til Stortingets justiskomite vedr. Ot.prp. nr.5 (2000-2001) om lov om gjennomgang av straff datert 14. mars 2001.

Vedlegg i pdf-format