Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2007 (2022-2023)
Innlevert: 20.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva gjøres for å få ned sakbehandlingstiden for asyksøkere, mener statsråden at det er rettferdig at døtrene til familiefaren fra Lofoten og mange andre barn må risikere å vente i lang tid på å få svar på sin søknad om familiegjenforening, og er det i det hele tatt mulig å søke om familiegjenforening tidligere, altså før utvisningstiden er gått ut og vil ministeren øke kapasiteten til UDI og be direktoratet om å prioritere saker hvor det er barn involvert fremfor å lete etter saksbehandlingsfeil eller feil opplysninger i 26 år gamle?

Begrunnelse

I april for 4 år siden ble Ahmad Charafeddine utvist fra Norge på grunn av at han hadde oppgitt feil identitet da han kom til landet 22 år tidligere. Charafeddine valgte selv å melde tilbake til norske myndigheter om at han hadde oppgitt feil opplysninger ved ankomst Norge. Deretter fulgte en mange års kamp for å kjempe for sin rett til å være en far og en omsorgsperson for sine 4 barn. Ahmad ble utvist fra landet, og fikk 5 års utvisning selv om loven er tydelig på at barn skal hensyntas og at det er maksimalt to års utvisning i saker da barn er involvert.
De siste fire årene har Ahmad bodd i Libanon i et land som har vært preget av stor uro og som har vært under press som følge av en høy andel flyktninger fra Syria. Hjemme i Lofoten i Norge har hans kone og hans fire døtre levd i frykt for at noe skulle skje. Ahmad har i tiden borte fra Norge overlevd politisk ustabilitet, den forferdelige eksplosjonen i Beirut, vært altfor nær terrorbombene i Istanbul i 2022 og var også uheldig å være i Tyrkia under jordskjelvet tidligere i år. En familie som for fire år siden bodde i trygge rammer mens de pusset opp sin bolig på Fygle i Lofoten opplever nå jevnlig påkjenninger som for enhver familie i Norge ville være en krise i seg selv.
Norske myndigheter har ikke bare ilagt Ahmad en straff, men også hans døtre er blitt hardt straffet for de feilene Ahmad gjorde for 26 år siden. De fire døtrene til Ahmad gleder seg derfor til få far tilbake til Lofoten, men en ny stor bekymring har dukket opp hos familien. Sivilombudet viste sommeren 2022 til at saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker kan være opp mot 19 måneder, og Advokatbladet peker på at flere 100 søker må vente over to år på søknaden.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Departementet arbeider med flere ulike tiltak for å styrke rettsposisjonen til barn i saker som gjelder utvisning av en av barnets foreldre. Dette arbeidet har blant annet bakgrunn i rapporten til den eksterne arbeidsgruppen som ble ledet av lagdommer Elizabeth Baumann, og som vurderte regelverk og praksis i utvisningssaker som berører barn (overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i februar 2022).
Ett tiltak som er gjennomført så langt er en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om adgang til å søke om familiegjenforening før et tidsbegrenset innreiseforbud utløper (GI-01/2023 – Instruks om adgang til å søke familieinnvandring før et tidsbegrenset innreiseforbud utløper - regjeringen.no). Instruksen trådte i kraft 1. mars 2023. Instruksen åpner for at de som blir utvist med et tidsbegrenset innreiseforbud på f.eks. to eller fem år, og som har barn i Norge, kan fremme søknad om ny tillatelse inntil seks måneder før utløpet av innreiseforbudet. Formålet er at det skal være avklart om det gis ny tillatelse når innreiseforbudet utløper eller kort tid etter dette. På denne måten unngås det at den reelle familiesplittelsen blir vesentlig lengre enn det varigheten av innreiseforbudet tilsier. Dette hensynet ivaretas også ved at det i tillegg instrueres om at søknader omfattet av instruksen bør prioriteres, slik at saksbehandlingstiden normalt ikke overstiger seks måneder, med mindre sakene krever nærmere undersøkelser.
Når det gjelder spørsmålet om lang saksbehandlingstid, vil jeg vise til mitt svar på tidligere skriftlige spørsmål, jf. dokument nr. 15:1270, 2323, 2327, 2350 (alle fra 2021–2022) og dokument nr. 15:1804 (2022-2023) som omhandler samme tematikk. Mitt svar på Dokument 8:154 omhandler også bl.a. saksbehandlingstiden for søknader om familiegjenforening.
Jeg er opptatt av at restansene i utlendingsforvaltningen skal reduseres og at saksbehandlingstidene skal kortes ned. Dette er viktig for alle som har søknader til behandling eller er berørt av lange ventetider. De siste årene har utlendingsforvaltningen, særlig på grunn av pandemien og det høye antallet fordrevne fra Ukraina, blitt satt under stort press. Dette har ført til lengre saksbehandlingstider og flere restanser, noe som har vært et hovedtema i alle etatsstyringsmøtene departementet har hatt med UDI i denne perioden. UDI kunne opplyse i etatsstyringsmøtet med departementet 23. mars i år, at det har vært en positiv utvikling så langt i 2023 ved at restansene er redusert med om lag 4 000 saker. Også politiets årsrapport for 2022 viser at de i siste del av 2022 har redusert både restansene og vente- og saksbehandlingstiden i utlendingssakene. I tildelingsbrevene for 2023 til både UDI og politiet er det stilt krav om at virksomhetene skal jobbe videre med å kartlegge saksflyt og mulige forbedringer i saksgangen.
Når det gjelder familieinnvandringssaker, opplyste UDI i etatsstyringsmøtet med departementet i november 2022 at de prioriterer arbeidet med eldre saker som berører barn. I årsrapporten for 2022 og i etatsstyringsmøtet i mars d.å. viste UDI til at de også prioriterer familieinnvandringssaker som gjelder barn. UDI skriver i årsrapporten for 2022 at median saksbehandlingstid for behandlede saker der søkeren er barn eller der barn er berørt, er redusert fra foregående år. Jeg vil fortsette å følge med på utviklingen videre.