Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2029 (2022-2023)
Innlevert: 23.04.2023
Sendt: 24.04.2023
Besvart: 02.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er samferdsleministeren enig i at det er sløsning med samfunnets ressurser å kreve inn fergebilletter og bompenger på strekninger som vil ha ledig kapasitet uten brukerbetaling og vil ministeren ta initiativ til å fjerne fleire bomstasjoner og gjera endå fleire ferjestrekninger gratis?

Begrunnelse

NOU 2020: 15 - Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene er eit viktig dokument som ligger til grunn for den varsla stortingsmeldingen om distrikt som regjeringen snart legg fram.
Eg har merka meg spesielt dette om fergepriser og bompenger:
Sitat frå utredningen:
Bedre transportinfrastruktur gjør det mulig å øke reiseavstanden uten å øke reisetiden. Det gir også flere indirekte effekter, som eksempelvis økt konkurranse, stordriftsfordeler og mer kunnskapsdeling. God fysisk og digital infrastruktur er dessuten viktig for å knytte små og store bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen. Imidlertid blir gevinstene av regionforstørring redusert ved høye billettpriser på ferger og bruk av bompenger. Utvalget mener at det er sløsing med samfunnets ressurser å kreve inn fergebilletter og bompenger på strekninger og fergetilbud som vil ha ledig kapasitet selv uten brukerbetaling.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: (i) Bompengar
Den samfunnsøkonomiske nytten av eit prosjekt skal ligge til grunn for all vurdering av offentlege investeringar i Noreg. Utgangspunktet for alle prioriterte investeringar er derfor at dei er vurderte som ynskjelege for samfunnet. Gjennom veglova § 27 er det opna for at ein kan framskunde utbyggingar av infrastruktur på veg gjennom brukarfinansiering. Om ein tek i bruk bompengar for finansiering av ei veginvestering, skjer dette på bakgrunn av lokal tilslutning. Bompengar vil kunne sikre tidlegare gjennomføring av eit prosjekt enn det som ville vore mogleg ved fullfinansiering over dei offentlege budsjetta. Den lokalpolitiske tilslutninga viser at dei lokalt er villige til å betale for å få framskunda prosjektet. Brukarfinansiering er med andre ord eit verkemiddel som ikkje berre vert nytta ved utfordringar med kapasitet.
Betalinga frå brukarane blir fastsett lokalt og avgjer omfanget av den eksterne finansieringa. Mange prosjekt som er blitt realiserte dei siste åra, ville ikkje vore bygd enno om det ikkje hadde vore for mogleg å ta i bruk bompengar i vegsektoren. Dette gjeld også veg som er viktig rundt om i distrikta. Eg meiner samfunnet har hatt, og framleis har nytte av bompengefinansiering som eit verkemiddel for nettopp å få raskare realisert eit stort omfang av veginvesteringar.

(ii) Ferje
Stortinget har løyvd midlar til fylkeskommunane, som legg til rette for at fylkeskommunane kan innføra gratis ferjer i alle fylkeskommunale ferjesamband med under 100 000 passasjerar og dessutan til øyar og samfunn utan veg til fastlandet i samband med meir enn 100 000 reisande. Sistnemnde tiltak vert sett i verk frå 16. august i år, og etter det vil det vera gratis å reisa på svært mange ferjesamband. Midlane til gratis ferjer i fylkeskommunane vert fordelte over rammetilskottet til dei aktuelle fylkeskommunane etter ein nøkkel basert på tapte inntekter i den enkelte fylkeskommune ved å innføra ordninga. Midlar som vert fordelte gjennom inntektssystemet er frie midlar, det vil seia at det er midlar som fylkeskommunane kan disponera fritt. Det er altså fylkeskommunane som avgjer om det skal innførast gratis ferjer i fylkeskommunale ferjesamband, og må gjera vedtak om det. Det er også gjort gratis å reise på strekningar på dei riksvegferjesambanda som går til/frå øyer utan annan vegforbindelse til fastlandet.
Dei aller fleste av ferjesamband som var foreslått gjort gratis av utvalet som la fram NOU 2020:15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene, er såleis allereie gjort eller foreslått gjort gratis. Dette er oppfølging av Hurdalsplattforma. Om det er sløsing med samfunnets ressursar å krevje inn ferjebillettar på strekningar som vil ha ledig kapasitet på dei attståande sambanda vil variere mellom dei einskilde sambanda. I si høyringsfråsegn til NOU 2020:15 skriv Statens vegvesen dette om problemstillinga:
«Utvalget foreslår å redusere prisene eller å fjerne billettene på ferjer som har ledig kapasitet, jf. kap. 11.3. Vi er positive til større variasjon i ferjetakstene om dette bidrar til økt samfunnsøkonomisk nytte. Vi mener samtidig at det bør legges til grunn langsiktige løsninger som er enkle å forstå for de reisende, og at ev. tiltak bør utredes mer detaljert før iverksettelse. Dette for å avklare hvordan tiltaket skal innrettes og innføres, men også for å få bedre innsikt i hva effektene forventes å bli. Samtidig så ønsker vi å informere om at det er flere spørsmål ved hvordan ferjetakst settes basert på kriteriet ledig kapasitet som bør avklares.

• Etterspørsel etter ferjereiser varierer mellom tid på døgnet, ukedager, sesonger og år, og det bør vurderes hvilke av disse periodene som takstene skal variere innenfor. Alternativ til å fjerne takstene helt kan blant annet være å redusere takstene på natt og utenom sommerperioden. Det bør prioriteres brukervennlige løsninger som er enkle å forstå, og der innrettingen av takstsystemet ikke varierer i for stor grad mellom samband.
• Kapasiteten (antall avganger og ferjestørrelse) kan variere på ferjesambandene, der større kapasitetsendringer i hovedsak innføres ved oppstart av nye ferjekontrakter. Skal dagens kapasitet legges til grunn for vurdering av om det er ledig kapasitet, og i så tilfelle, hvilke kriterier skal legges til grunn for fremtidig fastsettelse av takst, antall avganger og ferjestørrelse?
• De fleste ferjekontraktene har en varighet på 8-10 år, og ferjestørrelsen blir ofte satt basert på hva som er nødvendig for å handtere trafikken mot slutten av kontrakten (forutsatt at det forventes trafikkvekst). En konsekvens av dette er at det er mer ledig kapasitet i starten av kontraktsperioden enn mot slutten.

Et kriterium som kun ser på ledig kapasitet, er derfor noe unyansert.»