Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2042 (2022-2023)
Innlevert: 24.04.2023
Sendt: 25.04.2023
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 02.05.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Den norske seterkulturen er nominert til Unescos kulturarvliste. I følge kritikere vil kan en Unesco-status for norske setre føre til økt byråkrati og mer subsidier til seterdriften.
Kan statsråden redegjøre for hva en Unesco-status for norske setre vil innebære i praksis, inkludert hvilke krav og begrensninger en Unesco-status vil stille til driften av norske setre og hvilke krav som stilles til staten for å bevare setrene?

Begrunnelse

Det vises til artikkel i Nationen mandag 24. april 2023, der en forsker ved Nibio og seterekspert uttrykker skepsis til Norges nominasjon av seterkultur til Unesco-lista. Dette begrunnes med at Unesco-statusen ilegger Norge forpliktelser knyttet til seterdriften som kan bidra til mer rigide regler og byråkrati, og at seterdriften vil stemples som «tilskuddshøsting». Dette synes å være viktige innvendinger mot å gi norske setre Unesco-status.
Det er viktig at norsk landbruk utvikles og effektiviseres. Det vil etter denne representantens mening derfor være uheldig om deler av landbruket plasseres under en glassklokke, der det for eksempel settes begrensninger på hvordan driften kan utvikles videre. Bønder bør ha anledning til selv å velge hvordan egen gårdsdrift, herunder egen seter, skal drives og utvikles. Det vil være uheldig hvis seterdrift skal reguleres av internasjonale organer og byråkrater.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Dette dreier seg om en svensk-norsk nominasjon om at seterdrift og seterkultur skal skrives inn på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv, basert i UNESCOs 2003-konvensjonen som verner om levende tradisjoner og kulturelle praksiser.
Da Norge ratifiserte konvensjonen i 2007 ble det understreket at ratifikasjonen ikke får noen økonomiske konsekvenser ut over kontingenten til UNESCO, men en forpliktelse om at statspartene skal kartlegge immateriell kulturarv gjennom såkalte fortegnelser. Kulturdirektoratet har i den forbindelse etablert Immateriell kulturarv Nasjonal fortegnelse for immateriell kulturarv.
Arbeidet med nominasjonen er ledet an fra Sverige, og i Norge står foreningen Norsk Seterkultur bak initiativet og arbeidet. Nominasjonen vil bli behandlet i UNESCO-systemet, og seterkultur/fãbodskultur kan komme på UNESCOs representative liste tidligst i desember 2024.
Intensjonen med UNESCOs 2003-konvensjon er at fellesskapet og sivilsamfunn skal involveres i arbeidet med vern og videreføring. Seterbrukere, utdanningsinstitusjoner, frivillige og ikke-statlige organisasjoner vil være sentrale i å vitalisere seterkulturen videre.
Konvensjonen handler om å anerkjenne og øke respekt for egen og andres kulturarv.
Det følger ingen forpliktelser om tilskuddsordninger, krav eller begrensninger for norsk forvaltning av seterkultur med en nominasjon eller framtidig listeføring. Siktemålet er å skape økt bevissthet om seterbruk og egne tradisjoner, samt økt kunnskap om og anerkjennelse av seterkulturarven blant folk flest.
I Landbruksdirektoratets rapport nr. 16/2023 Forslag til satsing for fortsatt seterdrift er det redegjort for UNESCO-nominasjonen. Der blir det avslutningsvis presisert at en «UNESCO-status innebærer ikke vern, og det vil ikke gi noen begrensninger for drifta på den enkelte seter».