Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2047 (2022-2023)
Innlevert: 25.04.2023
Sendt: 25.04.2023
Besvart: 02.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Jeg ber om avklaring på hvilke momenter som inngår i vurderingen av om det foreligger “særskilte tilfelle”/”særlege tilfelle” i tråd med havenergilovens §§ 2-2 fjerde ledd og 2-3 første ledd.
Vil det for eksempel, etter regjeringens vurdering, kunne omfatte tilfeller der kraftproduksjon fra havvind direkte eller indirekte benyttes til elektrifisering av petroleumsinnretninger, og vil vurderingen være (u)lik avhengig av om søker er lisenspartner eller ekstern tredjepart (som evt. har bindende avtale med lisenspartnerskapet)?

Begrunnelse

Det følger av reglene i havenergilova § 2-2 og § 3-1 at etablering og drift av havvindproduksjonsanlegg krever konsesjon fra staten, og at slik konsesjon etter hovedreglene kun kan gis i områder som er åpnet for slik utnyttelse. Loven åpner imidlertid for unntak fra åpning av areal i "særskilte tilfelle", jf. § 2-2, fjerde ledd.
I Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) s. 80, fremgår det at:

"Høvet til unntak er snevert. Dette kan vere tilfelle for søknader om tidsmessig avgrensa pilotprosjekt eller tilsvarande, eller for mindre anlegg som er forsyningsanlegg til petroleumsinstallasjonar. Ein kan ikkje rekne med at søknader om store produksjonsanlegg blir tekne opp til handsaming."

Videre fremgår det av § 2-3 at et eller flere områder som er åpnet etter § 2-2 (herunder der det konkret er gitt unntaket fra kravet om formell åpning av et større område) som hovedregel skal lyses ut og tildeles etter konkurranse. Departementet har imidlertid også her adgang til, i "særlege tilfelle", å tildele et område etter søknad uten utlysing og konkurranse, jf. § 2-3, første ledd annet punktum.
Sistnevnte ble foreslått i prop. 143 L og utdypet med at:

"Døme på slike særlige tilfelle kan vere der nokon vil utvikle eit prosjekt og ingen har fatta interesse for eit område som har vore opna ei stund. Føresegna skal gjere det mogleg for departementet å avgjere at område skal tildelast utan utlysning og konkurranse, der ein ser at det ikkje er tenleg med utlysning og konkurranse".

I Stortingets behandling, Innst. 81 L (2022-2023), la komiteens flertall til grunn at bestemmelsen

"må forstås slik at regjeringen kan direkte tildele havvindkonsesjoner til lisenspartnere innen eksisterende utvinningstillatelser, der kraftproduksjon fra havvind direkte eller indirekte skal benyttes til elektrifisering av petroleumsinnretninger. Unntakspraksis må baseres på åpne, objektive og etterprøvbare kriterier."

Det kan spørres om det ikke da også burde kunne gjelde en havvindpark som er oppført av en tredjepart, men med formål om å forsyne installasjonen.
Jeg har forståelse for at dette er komplekse problemstillinger under utvikling, men ber likevel om at man så langt som mulig bidrar til å oppklare forståelsen av bestemmelsen, samt bekrefte/avkrefte den forståelsen jeg her legger til grunn.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Havenergilova § 2-2 regulerer åpning av areal. Åpning av areal kan som hovedregel skje etter at det er gjennomført en strategisk konsekvensutredning, med påfølgende høring av forslaget til åpning av areal, og gjennomført strategisk konsekvensutredning. Formålet med åpningsprosessen er å sikre staten kontroll med at planlegging og utbygging av fornybar energiproduksjon med tilhørende infrastruktur skjer i et helhetlig og langsiktig perspektiv, hvor alle relevante interesser og forhold blir hørt og vurdert i en tidlig fase. Det vil også tilrettelegge for at den påfølgende konsesjonsprosessen blir mer forutsigbar. § 2-2 fjerde ledd er en snever unntaksadgang fra hovedregelen. Det fremgår av Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) Om lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) at «Slike særskilde tilfelle kan tenkjast å vere etablering av ulike former for testprosjekt som enkeltståande innretningar med avgrensa levetid, eller der mindre anlegg for fornybar energiproduksjon kan tenkjast knytt opp mot forsyning av petroleumsanlegg. Høvet til unntak er snevert. Ein kan ikkje rekne med at søknader om store produksjonsanlegg blir omfatta.»
Det følger av havenergilova § 2-3 første ledd, første setning, at områder som er åpnet etter § 2-2, som hovedregel skal lyses ut og tildeles gjennom konkurranse. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for en konsesjonsprosess som i størst mulig grad oppfyller samfunnsmessige målsettinger, jf. havenergilova § 1-1. Etter § 2-3 første ledd, andre setning, kan departementet i særlige tilfeller gjøre unntak fra hovedregelen om utlysning og konkurranse før tildeling. Det fremgår av Prop. 143 L (2021-2022) Endringar av havenergilova (utlysing og tildeling av areal) at «Døme på slike særlege tilfelle kan vere der nokon vil utvikle eit prosjekt og ingen har fatta interesse for eit område som har vore opna ei stund. Føresegna skal gjere det mogleg for departementet å avgjere at område skal tildelast utan utlysing og konkurranse, der ein ser at det ikkje er tenleg med utlysing og konkurranse.» I Innst. 81 L (2022-2023) la flertallet i komiteen til grunn at unntaksbestemmelsen må forstås slik at «regjeringen kan direkte tildele havvindkonsesjoner til lisenspartnere innen eksisterende utvinningstillatelser, der kraftproduksjonen fra havvind direkte eller indirekte skal benyttes til elektrifisering av petroleumsinnretninger». Videre la flertallet til grunn at «Unntakspraksis må baseres på åpne, objektive og etterprøvbare kriterier» og at «Hensyn til miljø og sameksistens med fiskeri og annen næringsvirksomhet skal også i slike tilfeller vektlegges tungt». Departementet legger disse føringene til grunn i sine vurderinger av om det foreligger særskilte tilfeller.