Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2050 (2022-2023)
Innlevert: 25.04.2023
Sendt: 25.04.2023
Besvart: 28.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden i det minste lytte til en tidligere statsråd fra eget parti, ettersom hun ikke vil lytte til utlendingsmyndighetenes klare anbefalinger?

Begrunnelse

Avisen Klassekampen skrev denne uken at Utlendingsdirektoratet (UDI) i februar 2022 ba regjeringen om å få henlegge tusen gamle saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse. UDI oppga i et brev til statsråden at de hadde rundt 3 000 ubehandlede saker på sitt bord som kan gå ut over andre viktige arbeidsoppgaver, og ba henholdsvis om å få henlegge tusen av disse. Dette har statsråden nektet forvaltningen å gjøre.
Nå har en tidligere statsråd fra Senterpartiet gått ut i avisen Klassekampen, der hun ber innstendig om at statsråden ser på denne anmodningen på nytt. Hun mener det er viktig at statsråden tar dette opp i regjeringen og får til en endring som gir trygghet og forutsigbarhet, både for de menneskene dette gjelder direkte og for de lokalsamfunnene de tilhører.
Statsråden hevder stadig vekk i sine svar til Stortinget at hun har fullstendig tillit til utlendingsforvaltningen og tillit til at de utfører sine oppgaver slik de skal. Nå er det andre gangen på kort tid at det kommer frem at denne tilliten kun gjelder i de tilfellene der forvaltningens mening er i samråd med det statsråden og regjeringen tilsynelatende selv mener. I så tilfelle fremstår denne såkalte tilliten som ganske hul. Derfor bes det om at statsråden svarer på om hun vil lytte til egne, erfarne partifeller, siden Utlendingsdirektoratets faglige mening ikke er nok.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg registrerer at tidligere statsråd Magnhild Meltveit Kleppa skal ha uttalt til Klassekampen at jeg bør henlegge rundt 1 000 tilbakekallssaker som er opprettet av UDI.
Jeg ser behov for å påpeke at grunnen til at disse sakene i det hele tatt er opprettet, er at utlendingsmyndighetene har hatt mistanke om at søkerne ga uriktige opplysninger til norske myndigheter da de søkte asyl. Utlendingsloven åpner for tilbakekall av oppholdstillatelse og flyktningstatus dersom dette er tilfelle, og de uriktige opplysningene har vært avgjørende for at oppholdstillatelse og flyktningstatus ble gitt i første omgang.
Alle saker etter utlendingsloven skal behandles i tråd med forvaltningslovens bestemmelser, med mindre annet er særskilt bestemt. Etter forvaltningsloven skal saker behandles «uten ugrunnet opphold». Selv om saksbehandlingstiden i mange av sakene i tilbakekallsporteføljen er beklagelig lang, kunne jeg ikke samtykke til automatisk henleggelse da UDI ba om dette i februar 2022. Dersom lang saksbehandlingstid er velbegrunnet er forvaltningsloven ikke brutt. Min tilbakemelding til UDI i juni s.å. var derfor at UDI må vurdere konkret i hver sak hvorvidt forvaltningsloven er brutt eller ikke. Det mener jeg fortsatt. Verken jeg eller departementet har forutsetninger for å mene noe om dette i den enkelte sak. Årsrapporten fra UDI for 2022 viser at mange saker allerede er blitt henlagt.
Jeg nevner samtidig at jeg ikke har hatt innvendinger til at UDI henlegger tilbakekallssaker som er opprettet på foreldre dersom barn i familien mest sannsynlig fyller vilkårene for en ny tillatelse etter gjeldende praksis, f.eks. på grunn av lang oppholdstid, særlig tilknytning til riket eller dersom hensynet til barnets beste tilsier det.