Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2061 (2022-2023)
Innlevert: 26.04.2023
Sendt: 26.04.2023
Besvart: 28.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden fremlegge oversikt over nåværende oppholdsstatus for de som evakueres av norske myndigheter ut av Sudan til Norge, og forsikre Stortinget at de som eventuelt har fått beskyttelse fra Sudan eller opphold på humanitært grunnlag, men allikevel valgt å dra tilbake til Sudan, får opprettet sak om tilbakekall av beskyttelsesstatus?

Begrunnelse

Det at en person som har søkt og fått beskyttelse (asyl) i Norge, frivillig reiser tilbake til det landet vedkommende flyktet fra, kan indikere at oppholdstillatelsen er gitt på feilaktig grunnlag. Slike hjemreiser indikerer et uakseptabelt misbruk av asylinstituttet og undergrave respekten for, samt svekke folks tillit til, asylsystemet.
Jeg viser til Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-03/2020, som bl.a. sier:

«Dersom det foreligger opplysninger som kan tilsi at en flyktning med oppholdstillatelse etter utl. § 28 (asyl) eller § 34 (kollektiv beskyttelse), eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slike tillatelser, i strid med forutsetningene for opphold i Norge har reist tilbake til hjemlandet vedkommende flyktet fra, skal UDI, ev. politiet, opprette sak om opphør av flyktningstatus og tilbakekall av oppholdstillatelse.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Arbeidet med evakueringer ut av Sudan er en pågående operasjon i en krisesituasjon. Situasjonen på bakken er farlig og uoversiktlig, og flere land bistår nå hverandre med å få sine respektive borgere og ev. tilhørige ut av Sudan. Dette er hovedfokuset akkurat nå og så lenge det er behov for det. Utenriksdepartementet leder dette arbeidet.
Jeg har ikke oversikt over hvor mange norske borgere eller personer med norsk tilknytning som nå befinner seg i Sudan, som tidligere har fått beskyttelse i Norge.
Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2016 en instruks som åpner for å kalle tilbake oppholdstillatelse og flyktningstatus dersom en flyktning har reist tilbake til hjemlandet i strid med forutsetningene for den oppholdstillatelsen flyktningen har fått i Norge.
Det er UDI, eventuelt politiet, som må vurdere om det er grunnlag for å opprette en sak om tilbakekall, og om en reise er i strid med forutsetningene for den oppholdstillatelsen som er gitt.
Instruksen fra 2016 ble revidert i 2020 og gjelder fortsatt. Den omfatter imidlertid ikke tidligere flyktninger som har fått norsk statsborgerskap.
Det må også sies at instruksen åpner for å gi ny oppholdstillatelse i Norge etter et vedtak om tilbakekall, dersom utlendingen fortsatt har beskyttelsesbehov.
Jeg kan ikke uttale meg om hva som skal til for å kunne tilbakekalle statsborgerskap. Dette er regulert i statsborgerloven, som hører inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde.