Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2086 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 10.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Dersom man skulle redusere arbeidstiden i helsesektoren med full lønnskompensasjon slik Sosialistisk Venstreparti ønsker, hvordan tenker statsråden dette ville slått ut i helsesektoren der det allerede er store utfordringer med å dekke opp behovet for helsepersonell?

Begrunnelse

Lederen for Sosialistisk venstreparti, paritet som er regjeringens foretrukne budsjettpartner, var nylig ute i avisen Alltinget og repeterte ønsket om redusert arbeidstid uten redusert lønn, særlig for fysisk og psykisk tunge yrker hvor man sliter med å rekruttere og holde på ansatte. Det ble særskilt pekt på helsesektoren. Arbeids- og inkluderingsministeren var selv ute i samme avis og viste til at knapphet på kompetent arbeidskraft er en utfordring. Helsepersonellkommisjonen bekrefter også problemet med økt mangel på helsepersonell i fremtiden.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgstjenesten opplever begrenset tilgang på kvalifisert helsepersonell, og det jobbes kontinuerlig med både å utdanne, rekruttere, utvikle og beholde ansatte i ulike deler av tjenesten. Helsepersonellkommisjonen som ble satt ned med bakgrunn i Hurdalsplattformen, overleverte tidligere i vår sin utredning NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Kommisjonen har bidratt til å gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse frem mot 2040 sett i lys av sentrale utviklingstrekk, og har fremmet en rekke forslag. De aktuelle utfordringene må møtes med et bredt sett av tilnærminger og tiltak, og videre oppfølging av kommisjonens rapport er nå til vurdering.
Arbeidsforhold og arbeidstidsordninger er sentrale rammevilkår for all helse- og omsorgstjeneste og for personellet. Også Helsepersonellkommisjonen har vært opptatt av å se på arbeidstidsordninger og arbeidsforhold som både kan gi god personellutnyttelse, trivsel og kvalitet – og som kan bidra til å beholde personell i tjenestene.
På generelt grunnlag er det kjent at ulike aktører har kommet med forslag og ønsker om endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidbestemmelser, og det er gjort utprøvinger og forsøk med alternative arbeidstidsordninger. Departementet har ikke foretatt noen nærmere vurdering av hvordan en tenkt reduksjon i arbeidstid uten avkorting av lønn, ville kunne slå ut i helse- og omsorgstjenesten. Dette ville åpenbart ha ulike sider, inkludert kostnads- og bemanningsmessige. Vi er primært opptatt av å sikre et godt og trygt arbeidsliv, og en bærekraftig felles helsetjeneste – hvor en godt utviklet heltidskultur står sentralt.