Begrunnelse

I november 2022 stilte jeg spørsmål til Statsråden om hun ville igangsette en uavhengig granskning av utenlandsadopsjoner. Statsråden svarte da at regjeringa i løpet av 2023 ville igangsette en undersøkelse på feltet i regi av Bufdir. Det skapte mange reaksjoner at Bufdir i praksis skulle granske eget arbeid og etter påtrykk fra flere politikere og de adoptertes organisasjoner har statsråden snudd i saken og lovet at det vil bli gjennomført en uavhengig granskning av utenlandsadopterte til Norge.
I svaret vises det til at flere europeiske land har gjennomført undersøkelser på feltet og har avdekket flere ulovlige forhold. Barn har blitt hentet til vestlige land og til Norge med mangelfulle og/eller falske papirer. Mange adopterte forteller om store utfordringer med å få muligheter til å finne sine fødeforeldre. Det avdekkes stadig historier om ulovlig salg av barn, menneskehandel, falske rettsprosesser i fødelandene, barnehjem som ikke lenger har dokumentasjon eller ikke lenger eksisterer. En utfordring er også at adoptivforeldrene ikke kan hjelpe barna med å finne sitt opphav og at de adopterte selv ikke har innsynsrett før myndighetsalder. Medisinske dokumenter i mange land har etter så mange år blitt destruert.
Mange adopterte i Norge sliter med identitetskrise og andre psykiske belastninger som følge av disse utfordringene og selv om det er mange forhold som det er nødvendig å undersøke nærmere, sier de fleste at det viktigste nå er å sikre riktige dokumenter slik at det i det hele tatt skal være mulig å finne sine fødeforeldre og finne ut hvem de egentlig er.