Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2092 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 02.05.2023
Besvart: 09.05.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Sivilbefolkninga i Sudan står midt i skotelden mellom dei stridande generalane. Krigsbrotsverka er mange og humanitær tilgang er svært vanskeleg. Fattige naboland, som Tsjad, mottar mange krigsflyktningar.
Kva gjer regjeringa for å sikre humanitær tilgang inn til Sudan, og vil regjeringa finansiere humanitær hjelp til flyktningane som no kjem til Tsjad og andre naboland?

Begrunnelse

Konflikten i Sudan har vara i meir enn to veker, og sivilbefolkninga lir. Vassinfrastruktur er øydelagt, folk får ikkje kjøpt mat grunna eit nedstengt banksystem og helsevesenet har i stor grad stengt ned. Tusenvis har lagt på flukt både internt i landet og ut til nabolanda. Avtalar om våpenkvile har vorte brotne gong på gong, og dei stridande partane ser ikkje ut til å respektere krigens folkerett. Humanitære behov er enorme, men tilgangen for humanitære organisasjonar svært vanskeleg. Mange kryssar grensene til nabolanda. Det lutfattige landet Tsjad, som i utgangspunktet husar ei stor gruppe flyktningar, har motteke flest krigsflyktningar frå Sudan desse dagane. Det er stort behov for humanitær bistand i Tsjad og andre naboland.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Den humanitære situasjonen i Sudan er dypt bekymringsfull. Vi har de siste tre ukene vært vitne til krigføring med mangel på respekt for sivile, og mangel på etterlevelse av grunnleggende regler for adferd i væpnet konflikt. Sivile og hjelpearbeidere har vært fanget i kryssilden i en krig som i hovedsak har blitt ført midt i sivile boligområder Sivile og hjelpearbeidere har vært målskiver. I tillegg til krigshandlingene ser vi lovløse tilstander og plyndring - også av de humanitære organisasjonenes varelagre og utstyr. Vi har sett et gruvekkende antall rapporter om kjønnsbasert vold og seksuelle overgrep. Mange liv har allerede gått tapt fordi sivilbefolkningen ikke får medisinsk hjelp.
Sudanere på flukt fra krigshandlingene krysser nå grensene til samtlige syv naboland. Det anslås at mer enn 100 000 mennesker har forlatt Sudan siden krisen begynte, herunder mer enn 30.000 til Tsjad, 20 000 til Sør-Sudan og 14 000 til Egypt. Nabolandene fortjener en stor honnør for å holde grensene åpne for flyktninger. Samtidig anslår FN at 860 000 mennesker vil legge på flukt fra Sudan de kommende dagene og ukene. De fleste er sudanere, andre er flyktninger som nå reiser tilbake til sine hjemland. I tillegg vokser antall internt fordrevne dag for dag.
Før krigen brøt ut i Sudan var det anslått at nesten 16 millioner mennesker trengte humanitær bistand. Nå er tallet anslagsvis steget til 21 millioner.
Det viktigste vi kan gjøre for bedre den humanitære situasjonen nå er å få stans i krigshandlingene. Det er positivt at det internasjonale samfunn, inkl. sentrale regionale aktører har vært tydelige i sin fordømmelse av volden og behovet for våpenhvile. Nå blir det viktig å støtte opp under forsøket på å få i gang samtaler under ledelse av USA og Saudi Arabia. Hovedprioriteringen nå er umiddelbar stans i kamphandlingene og mer varig våpenhvile slik at det kan sikres humanitær tilgang til befolkningen. Partene må respektere internasjonal humanitær rett og beskytte sivile. På sikt er det bare en bred og inkluderende politisk prosess som kan løse Sudans utfordringer. Det er den sudanske befolkningen som må avgjøre hvem som er legitime aktører i en slik politisk prosess
Med den siste ukens tildelinger til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens Matvareprogram (WFP) og FNs humanitære landfond i Sudan, har vi fra norsk side hittil i år bevilget 100 millioner kroner i humanitær støtte til Sudan. Midlene går til å bistå sivile som trenger vann, mat og medisiner for å overleve, og kanaliseres gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner som vi samarbeider med i Sudan fra før og gjennom FN-systemet.
I akutte kriser som nå i Sudan er det påkrevet at de humanitære organisasjonene disponerer uøremerkede, fleksible midler som raskt kan kanaliseres dit behovene er størst. Norge går derfor tidlig hvert år inn med store midler til FNs sentrale nødhjelpsfond CERF, den internasjonale røde-kors bevegelsens nødhjelpsfond DREF og vi er også store givere av kjernebidrag og fleksible midler til organisasjoner som WFP, UNHCR, UNICEF, UNFPA (FNs befolkningsfond), WHO (Verdens Helseorganisasjon) og IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon). Dermed settes disse organisasjonene i stand til å respondere raskt på kriser straks de oppstår. Vi har i Sudan-krisen de siste to ukene sett at denne strategien virker effektivt: Norske kjernebidrag til UNHCR gjorde det for eksempel mulig for UNHCR å iverksette en operasjon i Tsjad på grensen til Sudan, raskt etter at de første flyktningene ankom, og det samme gjelder for flyktningrespons i alle Sudans naboland i ukene framover.
Vi vil fra norsk side løpende vurdere ytterligere støtte til befolkningen i Sudan og til nabolandene som mottar flyktninger fra Sudan, etter som FNs nødhjelpsappeller lanseres.
WFP har ansvaret for logistikk og kommunikasjon i den FN-ledede humanitære responsen i Sudan, blant annet gjennom UNHAS (United Nations Humanitarian Air Service). De humanitære organisasjonene er helt avhengige av disse tjenestene for å utføre sitt arbeid og frakte personell, varer og utstyr inn og ut av Sudan. Derfor har vi nå bevilget 15 millioner kroner øremerket til UNHAS i Sudan, og vurderer løpende tilleggsbevilgninger.
Det aller viktigste nå, er at partene i konflikten overholder våpenhvilen og beskytter humanitære aktører, gir dem tilgang og fritt leide. Vi holder løpende og tett kontakt med alle våre humanitære partnerorganisasjoner, spesielt FNs kontor for koordinering av nødhjelp (OCHA) om dette.