Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2097 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 02.05.2023
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 09.05.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vann- og avløpssystemene i flere byer og tettsteder klarer ikke å håndtere store nedbørsmengder. Dette skaper oversvømmelse, flom og store skader. Klimaendringene medfører også endrede nedbørsmønstre som kan forverre situasjonen flere steder.
Vil regjeringen følge opp sin lovnad i Hurdalsplattformen om å bidra til å tette etterslepet på vann og avløp i kommunene, og vil regjeringen ta initiativ til å gi kommunene lovhjemmel til å pålegge overvannsgebyr for eiendomseiere som ikke sørger for god nok håndtering av overvann?

Begrunnelse

Ved flere sterke nedbørsperioder har flere byer, blant annet Oslo (https://www.aftenposten.no/oslo/i/mrG1q4/hva-gjoer-man-med-en-by-som-ikke-er-bygget-for-styrtregn) og Bergen (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ber-folk-forberede-seg-pa-mer-regn-i-arene-fremover/15466916/) opplevd store ansamlinger av overvann som har skapt store utfordringer i bybildet. Flere andre byer og tettsteder over hele landet sliter med samme utfordring. Manglende vedlikehold og utbedring av rør, få naturlige dreneringsløsninger og byutvikling som ikke har tatt hensyn til overvannshåndtering bidrar til å øke forekomsten og alvoret fra slike hendelser.
Etterslepet i Norge for vann- og avløp tilsvarer flere hundre milliarder i følge Sintef (https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/va-infrastrukturen-utgatt-pa-dato-ma-oppgraderes-for-enorme-belop/). Det er derfor viktig at statlige myndigheter bidrar til at etterslepet kan tettes og at vi bygger opp vann- og avløpssystemer som skaper forutsigbarhet for byer og lokalsamfunn rundt håndteringen av store vannmengder.
Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil:

"Bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger. Regjeringen vil fremme forslag om en sektorlov for vann."

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Dårlig ledningsnett og høy lekkasjegrad er en stor utfordring både innen drikkevanns- og avløpsområdet. I tillegg er mange avløpsrenseanlegg gamle og oppfyller ikke rensekravene i regelverket. Klimaendringene forsterker utfordringene. Med mer og mer intens nedbør i vente må kommunene håndtere økte mengder overvann. Dette er et økende problem i byer og tettsteder som følge av arealendringer og at de tradisjonelle avløpsrenseanlegg ikke er dimensjonert for å samle opp, lede bort og rense store mengder nedbør.
Kommunene må foreta store investeringer i tiden som kommer for å ta igjen etterslepet innen vann- og avløp. Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser for dårlig avløpsrensing kan få. Derfor har kommunene i Oslofjordens nedbørsområde fått tydelig signal om at det vil komme strengere rensekrav. Statsforvalterne er i gang med dette arbeidet. Regjeringen skal bidra med god veiledning og oppfølging av kommunene, samtidig som vi ser nærmere på hvilken drahjelp kommunene eventuelt kan få for å fremskynde prosessen med å få på plass nye renseanlegg, uten at det bryter med selvkostprinsippet. Regjeringen har også bevilget 12,5 millioner kroner til tiltak for å redusere utslipp fra avløp til Oslofjorden. Det skal blant annet sees nærmere på insentiver og virkemidler med sikte på økt interkommunalt samarbeid. Samarbeid kan bidra til billigere og bedre løsninger, som igjen kan bidra til å holde gebyrene lavere.
Som omtalt i Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga, tok helse- og omsorgsministeren i 2022 initiativ til å få opprettet et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp. I tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet deltar Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet i samarbeidsforumet. En del av forumets arbeid er å revidere de nasjonale målene for vann og helse som ble fastsatt i 2014. Det skal også utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Arbeidet planlegges ferdigstilt i 2023.
Videre er det viktig at kommunene har fokus på god overvannshåndtering for å forhindre at overvann kommer ned i de allerede overbelastede vann- og avløpssystemene. Lokale og åpne løsninger for håndtering av overvann kan være mer egnet til å håndtere plutselige og store vannmengder, og kan være billigere enn tradisjonelle overvannsledninger. Eksempler på slike løsninger er infiltrasjonssoner, fordrøyningsbasseng, regnbed og grønne tak. Regjeringen skal legge frem en ny stortingsmelding om klimatilpasning i løpet av 2023. Å sikre god overvannshåndtering er en av de sentrale temaene i meldingen.