Begrunnelse

I Jordbruksavtalen for 2022 slås det fast at formålet med jordbruksavtalen er “å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.”. Blant de fastlagte målene for jordbruket finner vi blant annet disse:
“Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.” (Hurdalsplattformen)
“Legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel”. (Vedtak 35 i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2022).”
Posisjonsnotatene for jordbruksforhandlingene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag (NBS) er offentliggjort. NBS slår fast at de vil prioritere tiltak som bidrar til å nå fastsatte mål for jordbruket, herunder å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, og å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. NBS skriver også i sitt posisjonsnotat at de vil endre eller fjerne tiltak som vil bidra negativt til å nå de samme målene.
Bondelagets posisjonsnotat er først og fremst et økonomisk krav. Det framgår ikke hvordan kravet vil bidra til å oppfylle vedtatte jordbrukspolitiske mål. Likevel har landbruksministeren valgt å gå videre i forhandlinger med Norges Bondelag, og ikke NBS, der det framgår tydelig at hovedhensikten med kravet er å bidra til å oppfylle jordbrukspolitiske mål.
Jordbruket er avgjørende for samfunnets totalberedskap. Inntektsutjevning er en forutsetning for å øke selvforsyningen, og en forutsetning for å skape framtidstro i jordbruket.