Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2125 (2022-2023) Innlevert: 03.05.2023 Sendt: 04.05.2023 Besvart: 08.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Lan Marie Nguyen Berg (MDG): I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble inngåelse av nye byvekstavtaler satt på vent, fordi Regjeringen ønsket å evaluere ordningen. Før påske slo transportetatene fast i sin rapport at vi ligger langt etter skjema når det gjelder 30% kutt innen 2030, og at det å nå nullvekstmålet i de største byområdene er helt avgjørende for å lykkes. Når ser statsråden for seg at Buskerudbyen, Grenland og Kristiansand kan gjenoppta forhandlingene om en byvekstavtale?
Jon-Ivar Nygård: Nullvekstmålet for persontransport med bil ligger til grunn for byvekstavtalene. Ni byområder er omfattet av denne ordningen. Så langt har staten inngått byvekstavtaler med Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø ble startet opp i 2022, men ble senere brutt. Staten har signalisert at det statlige bidraget til en eventuell avtale vil bli økt, og de lokale partene har gitt uttrykk for at dette kan være grunnlag for å gjenoppta forhandlingene.Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2023 ble det fattet følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandregionen og Nedre Glomma så fort som mulig.» Regjeringen arbeider nå med å følge opp dette vedtaket. Det kan være aktuelt å starte forhandlinger i år, men avtaler kan ikke inngås før tidligst neste år. Eventuelle forhandlinger om byvekstavtaler for de to resterende byområdene som er omfattet av ordningen, Grenland og Buskerudbyen, vurderes ikke som aktuelt på kort sikt. De fem byområdene som så langt ikke har byvekstavtaler, har i dag belønningsavtaler med staten der nullvekstmålet ligger til grunn. Videre er nullvekstmålet en forutsetning i tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet som gjelder for ytterligere fem byområder: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen. Så langt er midlene fra denne tilskuddsordningen tildelt Bodø og Ålesund. Transportvirksomhetenes faglige innspill til Nasjonal transportplan for perioden 2025-2026 viser at det vil bli krevende å nå målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. Virksomhetene mener likevel at det er mulig, men at det forutsetter en kraftig virkemiddelbruk, også utenfor transportsektoren. Jeg vil understreke at virksomhetenes vurderinger ikke er en fullstendig virkemiddelanalyse, og de har ikke gitt konkrete anbefalinger om prioritering mellom ulike virkemidler. Det er behov for ytterligere analyser av virkemidler, utslippsreduksjonspotensial og samfunnsøkonomiske kostnader.Nullvekstmålet og byvekstavtalene blir trukket fram av virksomhetene som et virkemiddel for bl.a. å redusere transportbehovet og overføre reiser til transportformer med lavere utslipp. Det er vanskelig å tallfeste virkningene dette vil kunne ha på klimagassutslipp. Det er også grunn til å anta at effekten vil avta over tid etter hvert som kjøretøyparken blir elektrifisert. Her er det behov for mer kunnskap. Selv om vi ikke har gode tall for effekten på klimagassutslipp mener jeg at nullvekstmålet og byvekstavtalene er en god og fremtidsrettet politikk. Byvekstavtalene er statens viktigste virkemiddel for å møte utfordringene som veitrafikken gir i byområdene. Veitrafikk er en av de største kildene til luftforurensing og støy, og kø påfører samfunnet store kostnader i form av forsinkelser. Nullvekstmålet ivaretar disse hensynene på en god måte.I lys av at det er ventet redusert økonomisk handlingsrom framover, er det viktig for meg at regjeringen gjør gode helhetlige prioriteringer i samferdselssektoren som står seg over tid. I arbeidet med ny Nasjonal transportplan som legges fram neste år, vil regjeringen gjøre nye vurderinger av hvordan transportsektoren kan bidra til å nå Norges klimamål. Nullvekstmålet og byvekstavtalene er en naturlig del av dette arbeidet.