Margret Hagerup (H): Hvorfor er det ikke krav til opprinnelsesmerking av importert ferskt kjøtt i restaurant, kantine og serveringsbransjen, og i bearbeidede produkter med importert kjøtt i butikkene?
Begrunnelse
Bearbeidede produkter, er produkter som er tilsatt krydder, tørket, varmebehandlet eller kokt, som pølser, spekepølser, pålegg, ferdige middager, sous vide kjøtt, bacon m.m. Varer som er foredlet, eller bearbeidet, som eksempelvis spekepølser, pålegg, pølser og karbonader må i dag merkes med hvor det er produsert, og ikke opprinnelsesland.
En stor andel av forbrukerne ønsker norskprodusert mat. Norsk kjøttproduksjon er kjennetegnet av lite bruk av antibiotika og god dyrevelferd, noe som er et fortrinn, både i Norge og internasjonalt. Å ha opprinnelsesmerking på kjøtt vil derfor kunne være et konkurransefortrinn for norske bønder med tanke på pris i Norge og eksport etter hvert. Det vil også gjøre at den norske forbrukeren kan velge norsk kjøtt, og ikke slik som nå, at de tror de velger norsk kjøtt, men at det egentlig er import. Det er i dag umulig å vite ut fra merking hvilket land det bearbeidede kjøttet kommer fra i butikken. Likt er det også på restauranter og kantiner hvor det heller ikke er krav til å skrive opprinnelsesland på menyen. Når folk går ut og spiser, så regner de fleste med at det er norsk kjøtt som blir servert, men det er ikke nødvendigvis tilfelle.
Nyyyt i Bjerkreim og Kjøtthandler Idar Håland fra Klepp er to aktører som mener at det vil være et konkurransefortrinn for norske bønder og produsenter om opprinnelsesland klargjøres bedre. Norske forbrukere bør ha muligheten til å vite om de kjøper norskprodusert, eller import. Begge deler er bra og ønskelig, men forbrukerne bør i større grad få vite hva de kjøper. Verdiskaping av norsk kjøtt og foredlet vare av norsk kjøtt må styrkes. Det er dette den norske bonden skal få sin verdiskaping på fremover.