Begrunnelse

Forslaget ble vedtatt i Innst. 248 S (2016-2017), etter initiativ fra MDG, i forbindelse med Stortingets behandling av NOU 2016:8 «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014». Bakgrunnen var at verdenssamfunnet ikke har klart å bli enige om internasjonale regler som i tilstrekkelig grad regulerer interneringen av medlemmer av væpnede grupper som fengsles i væpnet konflikt mellom stater og ikke-statlige aktører eller mellom ikke-statlige aktører. Det var derfor et ønske fra et enstemmig Storting å få utredet egne lovbestemmelser i Norge om dette som også kunne bidra til å sette en internasjonal standard for behandling av fanger i væpnet konflikt. Jeg kan ikke se at forrige regjering har utredet dette i tråd med Stortingets enstemmige vedtak.
Siden dette forslaget ble vedtatt i 2017 ser vi at stadig flere blir internert, også barn, som følge av væpnet konflikt innenfor uakseptable forhold og uklare juridiske rammer. Ifølge den siste rapporten fra FNs generalsekretær om barn I væpnet konflikt ble minst 2 864 barn internert som følget av væpnet konflikt i 2021 (Rapporten omfatter kun barn som er internert i land hvor FNs rapporteringsmekanisme for barn er til stede. Barn som er internert i eksempelvis nordøst Syria er ikke omfattet.) Ifølge Redd Barna er det fremdeles internert nesten 7 000 barn i nordøst Syria i leire som FN har beskrevet som torturlignende forhold.
Også interneringen av barn i væpnet konflikt, er i hovedsak et resultat av at verdenssamfunnet har sviktet i å klare å bli enig om tydelige regler for internering i væpnet konflikt. I den utredningen som Stortinget har besluttet at regjeringen skal gjøre av egne lovbestemmelser om beskyttelse av sikkerhetsinternerte, vil det derfor også være viktig å vurdere hvordan man kan ivareta de særlige behovene til barn som interneres som følge av væpnet konflikt, ved blant annet å ha tydelige bestemmelser om repatriering av disse barna til sine hjemsteder eller hjemland.