Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2139 (2022-2023)
Innlevert: 05.05.2023
Sendt: 08.05.2023
Besvart: 15.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan har statsråden sørget for at forslag fremmet i Folkehelsemeldingen, og spesifikt forslag om å forby fjernsalg av snusprodukter er i henhold til EØS- og konkurranseregelverket?

Begrunnelse

Rett før påske kom det som et sjokk på flere norske bedrifter at regjeringen gikk inn for å forby såkalt fjernsalg av tobakksprodukter. Noen av dem, som den helnorske bedriften Snus365 med ni ansatte, lokalisert i Slemmestad i Asker kommune, vil miste jobben som følge av dette forslaget. Da skulle det bare mangle at helse- og omsorgsdepartementet har gjort grundige vurderinger av EØS-regelverkets implikasjoner overfor et slikt konkurransevridende tiltak.
Et slikt forbud vil gjøre en lovlig vare som allerede selges i alle dagligvarebutikker, og er lett tilgjengelig i fysiske butikker, forbudt å selge over nett ved hjelp av alderskontroll som for eksempel BankID. For denne bedriften, som er blant de få norske bedriftene som konkurrerer for å få bredere tilbud til de 700 000 snuserne landet over, vil det bety helt slutt. Og det vil forby konkurranse fra markedet, som vil ramme forbrukerne.
I EØS-regelverket og i norsk regelverk er det klare og tydelige regler og retningslinjer knyttet til konkurransevridende tiltak, som gjør det fordelaktig for enkelte aktører - på bekostning av andre, for å unngå at det skal dannes markeder som går på bekostning av forbrukerne, men til stor fordel for store konserner. I dette tilfellet er det vel liten tvil om at det er til stor fordel for eiere av de fysiske butikkene, i stor grad de tre store dagligvarekjedene, at konkurrenter ikke lenger eksisterer.
Når regjeringen legger frem forbud som får såpass store konkurransevridende konsekvenser er det vel naturlig at helse- og omsorgsdepartementet forut for meldingens fremleggelse har sørget for at dette er grundig vurdert.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge, og fører hvert år til rundt 5 000 dødsfall som kunne vært forebygget.
Regjeringen lanserte 31. mars 2023 en ny tobakksstrategi, som del av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.
Regjeringen er spesielt opptatt av å verne barn og unge mot nikotinavhengighet og tilhørende helserisiko. Vi har i strategien oppstilt mål om at bruk av tobakksvarer mv. skal være under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper, at alle som er født i 2010 eller senere skal være tobakksfrie og at tilgangen til tobakksvarer mv. skal reduseres vesentlig.
For å kunne oppnå disse målene må det iverksettes tiltak som reduserer bruken av og tilgangen til tobakksvarer. Et av tiltakene vi vil foreslå er et forbud mot nettsalg. Flertallet av EU-landene har innført slikt forbud, og en rapport fra EU-kommisjonen i 2021 viser at de landene som ikke har forbud opplever store utfordringer med alderskontroll ved nettsalg.
Representanten etterspør om forslaget om forbud mot nettsalg er vurdert opp mot EØS-regelverket. Svaret er ja: EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU, som ble innlemmet i EØS-avtalen i februar 2022, oppstiller et krav til nasjonalstatene om at de må velge mellom enten et forbud eller en registreringsordning for nettsalg. Et forbud mot nettsalg er således i tråd med EØS-retten.
Representanten er bekymret for konsekvensene av et forbud for en enkelt aktør som selger tobakksvarer på nett. Som helse- og omsorgsminister er jeg mer opptatt av de store helse- og miljøskader som tobakkssalg og -produksjon medfører enn av konsekvensene for et begrenset antall arbeidsplasser i en næring Stortingets vedtatte politikk på sikt vil utfase.
Representanten påstår at forslaget om forbud mot nettsalg kom som et sjokk på næringen. Norge har siden 1970-tallet arbeidet målrettet for å redusere bruken av tobakksvarer, og tobakksskadeloven har siden 2013 oppstilt et mål om et tobakksfritt samfunn. Det har vært en uttalt tverrpolitisk enighet om at utfasingen av tobakksepidemien skulle skje gjennom stadig nye innstramninger i lovverket, kombinert med andre tobakksforebyggende tiltak.
Forrige regjering uttalte i Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) at det på det tidspunktet foregikk lite nettsalg av tobakksvarer, men at utviklingen skulle følges «for å vurdere om det er behov for et forbud på sikt». Omfanget av nettsalg av tobakksvarer mv. har økt kraftig de siste årene, og regjeringen mener derfor at tidspunktet nå er inne for å innføre et forbud. Dette er også i tråd med WHOs tobakkskonvensjon og protokollen mot ulovlig handel med tobakk, som begge anbefaler forbud mot nettsalg for å unngå tobakksreklame på nett, redusere tilgjengeligheten for mindreårige og hindre omsetning av ulovlige tobakksvarer. Det kan således ikke hevdes at rammevilkårene for tobakksindustrien har vært uklare eller gitt forventninger om positive fremtidsutsikter.
Departementet arbeider for tiden med et forslag til lovendring som vil sendes på offentlig høring på vanlig måte. Jeg ser for øvrig frem til Stortingets behandling av folkehelsemeldingen og håper på full tilslutning til regjeringens forslag til tiltak for at vi skal kunne oppnå målet om en tobakksfri generasjon.