Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2141 (2022-2023)
Innlevert: 05.05.2023
Sendt: 08.05.2023
Besvart: 16.05.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan sørger statsråden for at Stortingets vedtak 508 og 509 (2022-2023) som krever ny støtte til modne tiltak i husholdningene og ordninger med samtidig utbetaling følges opp og kommer på plass til revidert nasjonalbudsjett?

Begrunnelse

I behandlingen av innstilling 192 S (2022–2023) og representantforslag 57 S (2022–2023) om en kraftfull satsing på lokal energiproduksjon og -sparing fra Rødt vedtok Stortinget blant annet følgende:
Vedtak 508 (2022-2023):

"Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd med Vedtak 21 (2022–2023) senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023."

Og:
Vedtak 509 (2022-2023):

"Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat om å sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i bruk av strøm fra nettet, for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Det må gis støtte med samtidig utbetaling. Tilleggsmandatet til Enova må være på plass innen mars 2023."

Vedtak 21 (2022-2023) ble fattet i behandlingen Innst. 25 S (2022–2023) i oktober -22 og sa følgende:

"Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjonen, å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger. En slik oppdatering må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket, blir en sentral oppgave for Enova, som for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende."

Regjeringen er med andre ord pålagt å sikre støtteordninger til energitiltak med samtidig utbetaling, og at støtte til moden teknologi i bedrifter og husholdninger er klart senest i RNB.
I april kom Enova med sitt svar på en bestilling fra regjeringen. De tok verken initiativ til å gi støtte med samtidig utbetaling, eller til nye tiltak til husholdningene som er klart senest i RNB.
Det er viktig å understreke at det er regjeringen, og ikke Enova, sitt ansvar at Stortingets vedtak følges opp.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Enova legger opp til å støtte energieffektivisering og energi med mellom 1,5 mrd. og 2 mrd. kroner i 2023, blant annet rettet mot fjernvarme, varmesentraler, utnyttelse av overskuddsvarme i industrien og utvikling av ny teknologi som havvind. Av dette vil om lag en halv milliard være en styrket enøk-satsing. Satsingen legger vekt på å redusere barrierer for energieffektivisering og skape varige markedsendringer slik at energieffektiviseringspotensialet på sikt i større grad kan utløses uten støtte.
I revidert nasjonalbudsjett, jf. Meld. St. 2 (2022-2023), omtaler regjeringen vedtakene representanten viser til. Der trekker vi frem at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi etter nærmere definerte kriterier, jf. vedtakene som nevnes av representanten. Dette er tilfellet både for husholdninger og gjennom nye programmer, også for bygg mer generelt.
Anmodningsvedtakene og den tette koblingen mellom klima, energi og energieffektivisering er bakgrunnen for at regjeringen i februar presiserte mandatet til Enova knyttet til energi, jf. tillegg til avtalen om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet av 15. februar 2023. Mandatet omfatter nå energieffektivisering i alle sektorer og åpner i større grad for støtte til moden og velkjent teknologi, etter nærmere definerte kriterier.
Regjeringen er opptatt av at en styrket satsing på energieffektivisering er basert på faglige vurderinger. Departementet ba derfor Enova levere en anbefaling om hvordan de vil innrette sin aktivitet i lys av presiseringen av mandatet, herunder knyttet til hvilke nærmere definerte kriterier som kan ligge til grunn for støtte til mer moden og velkjent teknologi. Som nærmere definerte kriterier legger Enova til grunn at det (1) må vurderes som sannsynlig at varig markedsendring kan oppnås og (2) at det på sikt vil komme på plass andre rammebetingelser (f.eks. reguleringer) som sikrer den videre utbredelsen av teknologien. (3) Tilskudd må dessuten kunne avsluttes når markedet er modent eller når andre rammebetingelser er på plass på en måte som ikke fører til stans i markedet.
Enovas styrkede enøk-satsing inkluderer investeringsstøtte rettet mot yrkesbygg og husholdninger i borettslag og sameier som kobles til forbedret energiytelse basert på en grundig kartlegging som bidrar til å løse opp i informasjonsbarrieren, og stimulerer til vekst i markedet for energitjenester. Fokus på samlet energiytelse fremfor enkeltteknologier overlater til kompetente fagpersoner å anbefale løsninger tilpasset den aktuelle bygningen. I dette ligger det ingen føringer for valg av teknologi, men støtte basert på resultat. Med andre ord vil alle teknologier som nevnes i vedtak 509 kunne få støtte, så lenge resultatet av investeringen er bedret energiytelse. Denne nye ordningen er nå under utvikling i Enova og vi forventer at de første søknadene kan være oppe og gå etter sommeren.
Enova setter også av mer penger til eneboliger og småhus gjennom Enovatilskuddet, og vil foreta regelmessige vurderinger av innsatsen mot disse for å bidra til varige markedsendringer. Enova vil også videreutvikle sine informasjonsvirkemidler som kursing av energirådgivere for å løse kunnskaps- og kompetansebarrierer i husholdningsmarkedet.
Enova trekker i sin leveranse blant annet frem kompetansemangel som en viktig barriere for energieffektivisering. De fleste energibrukere mangler fagkompetanse og har derfor ikke nødvendigvis forutsetninger for selv å fullt ut vurdere hvordan deres valg av ulike løsninger påvirker energibruken, og dermed hvilke energitiltak det kan lønne seg å gjennomføre. En viktig forutsetning for at støtteordningene Enova lanserer skal kunne få en varig påvirkning på energieffektivisering er derfor helheten i virkemidlene. Eksempelvis kan energimerkeordningen bli et viktig informasjonsvirkemiddel, særlig i kombinasjon med EUs taksonomi og kapitalstrømmer som vektlegger forbedret energiforbruk i bygg gjennom for eksempel lavere grønne renter. Helheten i virkemiddelbruken knyttet til energieffektivisering er noe som vil adresseres i regjeringens kommende handlingsplan for energieffektivisering som vil legges frem senest samtidig med budsjettet for 2024.
Enova legger opp til å støtte energi og energieffektivisering med mellom 1,5 mrd. og 2 mrd. kroner i 2023, blant annet rettet mot fjernvarme, varmesentraler, utnyttelse av overskuddsvarme i industrien og utvikling av ny teknologi som havvind. Av dette vil om lag en halv milliard kroner være en ren styrket enøk-satsing. Satsingen legger vekt på å redusere barrierer for energieffektivisering og skape varige markedsendringer slik at energieffektiviseringspotensialet på sikt i større grad kan utløses uten støtte.
Enova vurderte som del av redegjørelsen sin anmodningsvedtak 23 (2022-2023), knyttet til samtidig utbetaling. Her trekker Enova frem flere argumenter for at støtte ikke bør utbetales før tiltak faktisk er gjennomført, herunder stor sannsynlighet for at en betydelig del av prosjektene ikke gjennomføres og man da må bruke mye tid og ressurser på tilbakebetaling hos både Enova og søker uten at man nødvendigvis oppnår bedre resultater. Tidligere erfaringer med søknadsbasert ordning viser at om lag halvparten av tilsagnene ikke ble brukt.
Likviditetsutfordringer kan være en utfordring for både husholdninger og næringsdrivende, men det bør løses på en annen måte. Regjeringen mener det er viktig å bidra til at også husholdninger med lavere inntekter får mulighet til å få energieffektivisert sine boliger. Denne gruppen er særlig utsatt for høye priser og har samtidig lite rom for å prioritere energieffektiviseringstiltak. Regjeringen har løftet denne gruppen i årets budsjett og styrker satsingen ytterligere ifm. revidert budsjett til 260 millioner kroner gjennom Husbanken. Her er det i stor grad snakk om modne tiltak i husholdninger.
Regjeringen er med dette godt i gang med oppfølgingen av vedtakene, og en mer detaljert behandling av anmodningsvedtak vil skje ifm. statsbudsjettet for 2024.
Helheten i virkemiddelbruken vil som nevnt adresseres i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, som også kommer ifm. Statsbudsjettet for 2024.