Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2143 (2022-2023)
Innlevert: 05.05.2023
Sendt: 08.05.2023
Besvart: 16.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Departementet foreslår i Prop. 93 S (2022–2023) en øvre ramme for subsidier til utbygging av Sørlige Nordsjø II på 15 milliarder kroner.
Har departementet beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved denne utbyggingen under de forutsetninger som ligger til grunn i Prop. 93?

Begrunnelse

Departementet skriver i Prop. 93 S (2022–2023) at Statnett har estimert at havvind fra Sørlige Nordsjø II vil oppnå en gjennomsnittlig kraftpris på 39 øre/kWh, med et utfallsrom mellom 34 og 43 øre/kWh. I proposisjonen er det oppgitt at kraftpris for havvindparken vil være lavere enn kraftprisen ellers i markedet fordi det er høy grad av samvariasjon mellom produksjon fra Sørlige Nordsjø II og på areal som hvor andre land har ambisjoner om å bygge ut havvind i Nordsjøen. Dette gjør at energiproduksjonen i Sørlige Nordsjø II vil være høyest i timer med mye variabel kraftproduksjon i energisystemet og lave kraftpriser.
Departementet skriver i proposisjonen at bunnfast havvind er moden teknologi, men at første fase likevel vil ha behov for subsidier for å bli bygget ut fordi det ligger i et dypt område sammenlignet med de fleste havvindprosjekter i Europa. Prosjektområdet ligger også langt til havs og det er om lag 200 kilometer til nærmeste tilknytningspunkt i transmisjonsnettet. Utbygging av havvind vil også kunne medføre behov for investeringer i kraftnettet på land.
Spørsmålet er om departementet har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse under ulike forutsetninger for utbyggingskostnader og kraftpris. Hvis det ikke er utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse ber vi statsråden begrunne hvorfor dette ikke er gjennomført som en del av beslutningsunderlaget som ligger i Prop. 93 S (2022–2023).

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Utviklingen av havvind i Sørlige Nordsjø II er et arbeid som har pågått over lengre tid. I Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser er det gjort samfunnsøkonomiske vurderinger av utvikling av havvind i Norge. Her redegjøres det for eksempelberegninger av prissatte samfunnsøkonomiske effekter av bunnfast vindkraft til havs med ulike tilknytninger som NVE har utført. I tillegg vil det være flere ikke-prissatte effekter som vil inngå i en samlet vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. For eksempel vil den langsiktige effekten av å utvikle havvind og dermed bidra til industriutvikling og teknologiutvikling i Norge også være en del av nyttesiden.
Regjeringen har en ambisjon om å tildele prosjektområder med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040. Det tilsvarer nesten den installerte kapasiteten i dagens vannkraftsystem. Regjeringen har mål om at havvindsatsingen skal gi nytte til samfunnet blant annet gjennom å:
• bidra til industriutvikling. Dette gjør vi gjennom å etablere et hjemmemarked ved utlysning av havvindområder i Norge, der norske leverandører på grunn av nærhet til markedet, erfaring fra norsk sokkel og kunnskap vil ha gode muligheter til å delta. Gjennom deltakelse i et hjemmemarked vil norsk leverandørindustri kunne få verdifull erfaring, også når de skal konkurrere om oppdrag i utlandet. En vellykket industriutvikling forutsetter utdanning og kvalifisering av tilstrekkelig norsk arbeidskraft, og positive lokale ringvirkninger.
• legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling. Flytende havvind har potensial til å bli en viktig kilde til fornybar energi både på verdensbasis og på norsk sokkel. Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og tatt i bruk, forventer vi kostnadsreduksjoner for flytende vindkraft. Gjennom å tildele arealet på Utsira Nord etter kvalitative kriterier vil vi legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling som kan bidra til framtidige kostnadsreduksjoner for flytende havvind.
• gi økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge. Det trengs for å møte økende etterspørsel etter fornybar kraft. Kraftsituasjonen i Norge og i Europa den siste tiden illustrerer viktigheten av å øke tilgangen på fornybar kraft. Lønnsomheten for havvind avhenger av hvilke priser produsentene kan oppnå, noe som påvirkes av hvilket marked produksjonen blir tilknyttet. En tilknytning bare til Norge vil øke det norske kraftoverskuddet, og er isolert sett en bidragsyter til lavere nasjonale kraftpriser. For at flytende havvind skal bli lønnsomt er det behov for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Det er særlig målene om industriutvikling og utslippsfri kraftproduksjon i Norge som er relevante for første fase av Sørlige Nordsjø II. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil ha en maksimal kapasitet på 1 500 MW og vil bidra med om lag 7 TWh ny produksjon til Norge. Det vil kunne forsyne om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom ett år.
Samfunnsøkonomisk kostnad ved realisering av første fase av Sørlige Nordsjø er særlig knyttet til investerings- og driftskostnadene. I tillegg kommer eventuelle andre kostnader knyttet til for eksempel miljøpåvirkning. Prosjektområdet ligger langt til havs, og det er om lag 200 km til det nærmeste tilknytningspunktet i transmisjonsnettet. Sørlige Nordsjø II er grunt nok til å være egnet for bunnfast havvind, som er en moden teknologi. Første fase vil likevel ligge i et dypt område sammenlignet med de fleste havvindprosjektene i Europa. Disse egenskapene vil trolig gi havvindparken høyere investerings- og driftskostnader enn havvindparker som er bygget ut i grunnere havområde og nærmere land. Første fase vil knyttes radielt til Norge, og forventet kraftprisutvikling tilsier at kraftprisen trolig ikke er høy nok til å dekke investerings- og driftskostnadene til prosjektet.
Prosjektet vil trolig ha behov for statlig støtte for å bli realisert. Det vil innebære at det også tilkommer skattefinansieringskostnader ved realisering av prosjektet. I Prop. 93 S (2022-2023) presenterer departementet ulike anslag for støttebehovet til første fase av Sørlige Nordsjø II. Investerings- og driftskostnadene er basert på NVEs analyse av «Virkninger på kraftsystemet av ulike nettløsninger for vindkraft til havs». NVE anslår at de totale investeringskostnadene vil være om lag 40 mrd. kroner. Eventuelle anleggsbidrag som følge av nødvendige forsterkninger i nettet på land vil komme i tillegg. Drifts- og vedlikeholdskostnadene for havvindparken og nettløsningen er estimert til rundt 750 mill. kroner årlig. Kraftprisprognosene som ligger til grunn for beregningene i proposisjonen er et gjennomsnitt av Themas «Best Guess»-scenario (fra sept. 22) og kraftprisprognoser fra NVE (fra 2021). Begge kraftprisprognoser er for NO2. Sørlige Nordsjø II har svært gode vindforhold. Ettersom innslaget av variabel kraftproduksjon i energisystemet trolig vil være høyt når havvindparken produserer mest, er det likevel trolig at havvindparken vil ha en noe lavere oppnådd kraftpris enn kraftprisen ellers i markedet. I proposisjonen er det lagt til grunn at havvindparken i gjennomsnitt oppnår 80 prosent av kraftprisen ellers i markedet. I tillegg til et basisscenario har departementet sett på tre ulike scenario som vil gi prosjektet et høyt støttebehov: Høy investeringskostnad, lav kraftpris og et scenario med både høye investeringskostnader og lave kraftpriser. I tillegg presenterer departementet tre ulike scenarier som vil gi et lavt støttebehov: Lav investeringskostnad, høy kraftpris og en kombinasjon av disse. Anslagene er usikre og må tolkes som indikatorer for støttebehovet til første fase av Sørlige Nordsjø II.
Tildeling av prosjektområdet til første fase av Sørlige Nordsjø II gjennom en auksjon etter prekvalifisering vil gi konkurranse om den statlige støtten, og legger til rette for at prosjektområdet blir tildelt den prekvalifiserte aktøren som kan realisere prosjektet til lavest kostnad. Dette innebærer også at med denne tildelingsmodellen er nivået på statsstøtten ukjent frem til auksjonen er gjennomført. Kostnadsrammen for første fase av Sørlige Nordsjø II setter en øvre grense for statens kostnader og risiko for å gjennomføre prosjektet. Jeg har et mål om at første fase av Sørlige Nordsjø II skal bygges ut med lavest mulige nivå statsstøtte, og mener tildelingsmodellen vi har valgt legger til rette for dette.