Ingrid Fiskaa (SV): Det statlege utviklingsfondet Norfund har stemna Honduras i den internasjonale stat-investor tvisteløysingsmekanismen ICSID. Regjeringa har sagt opp avtaler med europeiske land med stat-investor tvisteløysingsmekanisme og statsrådens eigne partikollegaer har ved ulike høve uttala seg særdeles kritisk til private selskaps høve til å stemne statar med grunnlag i politisk regulering.
Var utviklingsministeren orientert før søksmålet vart reist og kva meiner ministeren om at den statlege utviklingsaktøren nyttar seg av ICSID?
Begrunnelse
21. april reiste Norfund søksmål mot Honduras i International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID). ICSID er ein tvisteløysingsmekanisme under Verdsbanken der private selskap kan stemne statar. Slike stat-investor tvistemekanismar er omstridde fordi ei rekkje multinasjonale selskap har reist sak mot statars reguleringar med omsyn til miljø, klima, arbeidarrettar, urfolksrettar med meir. I mange tilfelle har selskapa vunne fram og statane har blitt pålagt å betale store summar i erstatning. Noreg har inngått relativt få mellomstatlege avtaler med slik stat-investor klausul og regjeringa sa i fjor opp slike avtaler med EØS-land.
Norfund er eit statleg fond som er oppretta av Stortinget med mål om bidraga til fattigdomsreduksjon ved å stille med kapital til næringslivsprosjekt med høg risiko. Norfund har dei seinare åra motteke ein relativt stor del av det norske bistandsbudsjettet. Norfund gjekk inn som investor i to fornybar energiprosjekt i regi av Scatec i Honduras i 2014 og 2015.
Etter regjeringsskiftet i Honduras i 2022 har styresmaktene hatt som mål å ta tilbake den demokratiske kontrollen over krafta. Med grunnlag i ei ny energilov har styresmaktene reforhandla straumkjøpsavtalene med private selskap. 16 energiselskap – mange av dei utanlandske – har inngått nye avtaler.
Med grunnlag i påstått brot på kjøpskontrakta har Scatec og investor Norfund gått til sak mot Honduras i ICSID. Selskapet hevdar dei ikkje har fått betalt etter avtale. Styresmaktene på si side hevdar at kjøpskontraktene la til grunn at dei skulle betale for langt meir straum enn det nettet kunne levere. Styresmaktene meiner dei ikkje skal betale for straum dei ikkje har fått. Kapasiteten på nettet er ansvaret til eit anna privat selskap.