Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2152 (2022-2023)
Innlevert: 07.05.2023
Sendt: 08.05.2023
Besvart: 11.05.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kronen har stupt i verdi den siste tiden. Med unntak av noen få dager etter at coronakrisen traff for fullt i mars 2020 har euro aldri vært dyrere for nordmenn. Det kan virke som regjeringens økonomiske prioriteringer og skattepolitikk ikke møter gehør internasjonalt.
Kan statsråden avklare om han mener regjeringen fører riktig penge- og finanspolitikk i dagens urolige marked, spesielt med tanke på den voldsomme kronesvekkelsen den siste tiden?

Begrunnelse

Første handelsdag, 3. januar 2022, hvor regjeringens Støre budsjett begynte å virke, sto den norske kronen mot Euro i 10,00 NOK/Euro. 4. mai 2023, så står kronen mot Euro 11,83 NOK/Euro.
Den store kronesvekkelsen medfører store ekstrakostnader for import til landet, noe som igjen gir økt inflasjon. I tillegg viser kronesvekkelsen at investorer ikke har tiltro til Norge, Norges situasjon, Norges planer og politikk. Dette er urovekkende og negativt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Å tallfeste hva som driver den norske kronekursen, er vanskelig, og forklaringsfaktorene ser ut til å skifte over tid. I sin redegjørelse for Stortingets finanskomité 9. mai uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bach bl.a. følgende:

«Siden i fjor vår har rentene ute steget mer enn rentene i Norge. Sammen med uro i finansmarkedene har det trolig bidratt til kursen på norske kroner har svekket seg».

Videre sa hun:

«At rentene stiger ute, vil normalt trekke i retning av en svakere krone. En svakere krone bidrar til at varer vi importerer, blir dyrere. Når prisveksten allerede er høy, som nå, øker det risikoen for at inflasjonen biter seg fast. Det må vi ta hensyn til når vi setter renten.»

Det er Norges Bank som har det operative ansvaret for pengepolitikken, etter mandat fastsatt av regjeringen. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Dagens mandat for pengepolitikken samsvarer godt med de virkemidlene Norges Bank har til disposisjon.
Det finanspolitiske opplegget omtales fyldig i Revidert nasjonalbudsjett 2023.