Himanshu Gulati (FrP): Sett bort ifra metodeforskjeller, hvor i Skandinavia har man den høyeste andelen personer med alvorlige spilleproblemer i henhold til de siste offentlige tilgjengelige tallene?
Begrunnelse
I sitt svar på mitt spørsmål fra 29. april valgte statsråden å omgå spørsmålet om hvordan hun har kommet frem til at Norge har færre spilleavhengige per innbygger enn Sverige og Danmark ved å skylde på metodeforskjeller i datainnsamlingen. Dette til tross for at hun selv i Dagsnytt 18 uttalte at det er færre spilleavhengige i Norge enn i Sverige og Danmark i henhold til de samme undersøkelsene, metodeforskjeller til tross.
Det er gledelig at statsråden kan konstatere at andelen med spilleproblemer i Norge har gått ned de siste årene, til tross for at disse tallene ikke er offentlige, og at det i andre perioder har vært stabilt eller gått opp i våre naboland. Men det var uansett ikke svar på mitt hele spørsmål. Det er også verdt å påpeke at hun i disse uttalelsene selv benytter seg av statistikk hun selv mener det er umulig å sammenligne grunnet metodeforskjeller.
Uavhengig av metodeforskjeller er tallene klare. I Danmark viser de seneste tallene at 0,7 prosent av befolkningen har spilleproblemer, i Sverige viser de 0,5 prosent – begge disse tallene er utarbeidet av offentlige myndigheter. I Norge viser de samme tallene 1,4 prosent.
Spørsmålet mitt omhandler derfor om statsråden kan bekrefte at disse tallene er korrekte – uavhengig av metodebruk, og hvis de ikke er korrekte, om hun kan vise til hvilke tall hun bruker for å vise at andel spilleavhengige er høyere i resten av Skandinavia enn i Norge.