Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2159 (2022-2023)
Innlevert: 08.05.2023
Sendt: 08.05.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 12.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Gjennom ID avklaringsprogrammet for Irakiske flyktningar skriv Klassekampen at no har heile 616 av dei 645 flyktningane som er tekne opp i programmet fått avklara sin identitet.
Vil regjeringa vurdere å opprette liknande ID avklaringsprogram for flyktninggrupper frå andre krigsherja områder, som til dømes Afghanistan og Somalia slik at menneske med uklar identitet slepp å gå i årevis utan nødvendig avklaring?

Begrunnelse

Det er svært vanskelig for eit menneske å leve i mange år utan formell identitet. Det fører til at heile livet stanser opp og ein er dømd til å leve i limbo, totalt avskore frå å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Det er viktig for staten å vite identiteten til alle som oppheld seg i landet, men det er svært vanskeleg for menneske som har flykta frå krigsherja land, med svak og dårleg organisert sentralmakt, å skaffe til veie nødvendige identitetspapir på alminneleg vis. Dei som flyktar frå krig og forfylgjing og som er rettmessige flyktningar har behov for å kunne starte livet på nytt, utan å ha frykten for utvising hengande over seg i årevis. Det at ID prosjektet som er sett i verk for ei gruppe Irakiske flyktningar har gitt så gode resultat, er ei viktig erfaring å bygge videre på.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Kravet om at asylsøkere må sannsynliggjøre egen identitet når de kommer til Norge er viktig for å opprettholde en regulert innvandring og bevare asylinstituttet. De færreste asylsøkere fremlegger pass, men de kan sannsynliggjøre sin identitet på andre måter. Når utlendingsmyndighetene mener at identiteten ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort, er dette sjelden begrunnet i manglende dokumentasjon, men i at det foreligger konkrete holdepunkter for at søkeren oppgir uriktig identitet.

ID-avklaringsprogrammet for irakere ble etablert for en klart avgrenset gruppe tidligere asylsøkere som har vært lenge i Norge. Programmet har sin bakgrunn i en over 20 år lang og svært spesiell historikk. Jeg vil understreke at ingen i denne gruppen har oppfylt vilkårene for å bli ansett som flyktning; de har ikke fått asylstatus i Norge. Manglede beskyttelsesbehov har også gjort det mulig å få til et samarbeid mellom norske og irakiske myndigheter for avklaring av identitet. Et slikt samarbeid med hjemlandets myndigheter vil ikke være mulig der asylsøkere i Norge anfører behov for beskyttelse mot nettopp hjemlandets myndigheter. Det vil kunne utgjøre en risiko både for søkeren selv og for dennes familie i hjemlandet, om norske myndigheter avdekker overfor andre lands myndigheter at navngitte borgere oppholder seg i Norge som asylsøkere.
Det er i dag ikke aktuelt å lage liknende programmer for andre asylsøkere. Det er viktig å holde fast ved at det er søkerne selv som må sannsynliggjøre sin identitet, og det vil verken være forsvarlig overfor søkerne eller ressursmessig mulig for utlendingsmyndighetene å ha liknende prosjekter for flere andre grupper.