Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2164 (2022-2023)
Innlevert: 08.05.2023
Sendt: 09.05.2023
Besvart: 15.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Statens vegvesen bevilges hvert år enorme summer til å bygge vei. Hvordan midlene disponeres, deler de ikke før etter at pengene er brukt.
Mener ministeren det er et demokratisk problem at Statens veivesen prioriterer 13 milliarder i hemmelighet og vil ministeren kreve å få detaljert oversikt over planleggingsmidlene, slik at både storting og offentligheten får en oversikt over hvordan midlene brukes og hvilke prosjekter som prioriteres?

Begrunnelse

Vegvesenet bevilges hvert år milliarder av kroner over statsbudsjettet til å investere i det norske veinettet. I 2023 er det satt av drøyt 13,1 milliarder kroner til riksveiinvesteringer og OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid). Når pengene er bevilget, er det få i offentligheten som får vite hvordan penger blir disponert. Her er det både rassikringsmidler og f.eks. Hordfast i en og samme pott. Det er nærmest umulig å finne ut hvilken sykkelvei eller rasutsatt strekning som blir kuttet, hvis for eksempel Hordfast går over budsjett. Bergensavisen (BA) har spurt veivesenet om hvordan midlene som er tildelt over statsbudsjettet fordeles på ulike prosjekter i år. Etter fire dagers saksbehandlingstid, får avisen til svar fra pressevakten at veivesenet de seneste år har fått gjennomslag for at omtalen av prioriteringene har blitt mindre detaljerte. Derfor fins det ikke noen detaljert oversikt over hvordan de rundt 13 milliarder kronene som Stortinget har bevilget, er fordelt på prosjekter. BA har fått oversikter over hvordan investeringsmidlene er brukt i 2021 og 2022. Oversiktene viser at for Hordfast-prosjektet har kostet rundt 100 millioner kroner mer enn budsjettert i løpet av de to siste årene. Bane- og veiprosjektet mellom Bergen og Voss – K5 – har veivesenet brukt 20 millioner kroner mindre enn budsjettert på, mens altså Hordfast kostet 100 millioner kroner mer enn budsjettert de siste to årene.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg er opptatt av at det skal være tydelig politisk styring av retningen vår i veipolitikken, og samtidig å gi tillit til virksomhetene (herunder Statens vegvesen) i gjennomføringen av politikken.
Regjeringen har i Prop. 1 S (2022-2023) gjort rede for hovedtrekk i prioriteringene innenfor foreslått bevilgning, herunder for kap. 1320 post 29 og 30 som representanten viser til. Planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider på enkeltprosjekter i Statens vegvesen med prognose for sluttkostnad over 1000 mill. kr., men der det ikke er lagt frem kostnadsramme for Stortinget, omtales dersom anslåtte utgifter overstiger 25 mill. kr.
Statens vegvesen har en portefølje av store investeringsprosjekter som etaten skal planlegge. Denne porteføljen har utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2022-2033 og Stortingets behandling av denne, og hva som inngår i porteføljen er gjort rede for i Prop. 1 S (2022-2033).
Statens vegvesen vil ikke alltid kunne styre framdrift i planprosesser, da en god demokratisk planprosess fram mot reguleringsplan involverer flere aktører og forvaltningsnivåer. Det kan også komme fram ny informasjon gjennom utredningene som gjøres i planprosessen som påvirker framdriften. Det vil derfor kunne skje endringer underveis i året for nøyaktig ressursbehov til ulike planprosesser. Dette er også grunnen til at det er anslåtte utgifter som er utgangspunkt for omtale i Prop. 1 S og i svarene jeg gir til Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen. Et godt eksempel på dette er svar på spørsmål 190 fra finanskomiteen/SVs fraksjon, der det blant annet heter at

«Det legges opp til å videreføre arbeidet med reguleringsplaner på E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) i 2023. Samferdselsdepartementet har fått opplyst fra Statens vegvesen at det foreløpig er lagt opp til å benytte om lag 80–100 mill. kr til dette formålet i 2023.»

Jeg vil også få understreke at kostnadsutviklingen i de store prosjektene følges tett opp av Samferdselsdepartementet. Som nevnt kan behovet variere i det enkelte år, og det er ikke gitt at Statens vegvesen alltid treffer på sine prognoser og innspill til budsjettforslaget, hverken når det gjelder midler til planlegging eller til prosjekter som er under bygging. At prosjektene får et annet behov enn anslaget det enkelte året er ikke det samme som at prosjektet har blitt dyrere eller billigere. Statens vegvesen følges opp på hvordan prosjektet ligger an (prognose for sluttkostnad) mot de økonomiske rammene som er satt for prosjektet og ikke på forbruket det enkelte år.
Jeg mener Stortinget er godt kjent med hovedtrekkene i Statens vegvesens planer for 2023. At Statens vegvesen arbeider med planlegging av Hordfast-prosjektet er både en konsekvens av politisk styring (gjennom at prosjektet er i Statens vegvesens portefølje) og det er gjort kjent for Stortinget på vanlig måte gjennom omtale i Prop. 1 S og gjennom svar på spørsmål. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i representantens framstilling av hemmelighold. Jeg mener samtidig det er en stor demokratisk styrke at vi også gir noe tillit og handlefrihet til fagfolkene våre i gjennomføringen av politikken. Alternativet ville, slik jeg ser det, være en detaljstyring som vil gi ineffektiv ressursbruk, mindre rom for overordnet politisk styring og i praksis mindre midler til å gjennomføre det vi politisk ønsker å få til.