Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2179 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 10.05.2023
Besvart: 19.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): NVE skriver i Kvartalsrapport for kraftsituasjonen i første kvartal 2023: "Det var fortsatt betydelige prisforskjeller mellom områdene nord og sør i Norge. Det skyldes at det ikke var tilstrekkelig nettkapasitet mellom områdene til å gi like priser i hele landet."
Kan statsråden avklare hvordan utviklingen i prisforskjellene hadde vært i nord og sør i Norge hvis det faktisk var tilstrekkelig nettkapasitet i hele landet?

Begrunnelse

NVE rapporterer:
Fortsatt høye kraftpriser i første kvartal:
Kraftsituasjonen i første kvartal var fortsatt preget av høye kraftpriser, selv om prisene gikk ned sammenlignet med kvartalet før. Sammenlignet med første kvartal i 2022 var kraftprisene lavere i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5), mens de mer enn doblet seg i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4). Bedret ressurssituasjon i sørlige Norge og fallende gasspris var noen av faktorene som påvirket kraftprisene i kvartalet. Det var fortsatt betydelige prisforskjeller mellom områdene nord og sør i Norge. Det skyldes at det ikke var tilstrekkelig nettkapasitet mellom områdene til å gi like priser i hele landet.
Det er interessant å vite hvordan prisutviklingen hadde vært om det var tilstrekkelig kapasitet mellom nordlige og sørlige deler av Norge, om da prisene ville gått opp i nord eller ned i sør.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er en rekke faktorer som påvirker kraftprisene. Norge har et væravhengig kraftsystem, noe som betyr at kraftprisene vil variere med skiftende værforhold. Prisdannelsen for kraft skjer ut fra mange aktørers tilbud og etterspørsel, og gitt det som til enhver tid er tilgjengelig nettkapasitet mellom ulike budområder. Dersom det ikke er overføringsbegrensninger mellom to budområder vil det heller ikke være prisforskjeller mellom områdene.
Historisk har prisforskjellene mellom Norges fem prisområder vært relativt små, men siden høsten 2021 har man sett et betydelig prisskille mellom Sør-Norge (NO1, NO2, og NO5) og Midt- og Nord-Norge (NO3, NO4).
Prisforskjellene i 2022 mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge ble påvirket av ressurssituasjonen i de ulike områdene. I Midt- og Nord-Norge var magasinfyllingen gjennom 2022 svært god. Situasjonen i Sør-Norge var derimot preget av flere perioder med lavere tilsig enn normalt. I tillegg er Sør-Norge tettere knyttet til det europeiske kraftmarkedet gjennom handelsforbindelsene, og utviklingen påvirkes i sterkere grad av kraftprisen på kontinentet, hvor gass er en viktig energikilde i kraftproduksjonen. I denne situasjonen har begrensinger i nettkapasiteten mellom nord og sør i Norge ført til prisforskjeller langt utover det som har vært vanlig.
Som en del av gjennomgangen av kraftsituasjonen 2021-2022 analyserte AFRY og Menon Economics flere tiltak, blant annet virkningene av utbygging av innenlandsk nett og bedre utnyttelse av eksisterende nett. I sin analyse vurderte AFRY og Menon Economics de generelle konsekvensene av å øke nettkapasiteten mellom sør og nord i Norge, og i et annet alternativ ble virkningene av økt overføringskapasitet i Norden vurdert. Med større overføringskapasitet er det mulig å overføre mer kraft fra områder med kraftoverskudd til områder med underskudd. Analysen viste at bedre overføringskapasitet mellom sør og nord trolig fører til en prisøkning i Midt-, og Nord-Norge og en mer beskjeden prisnedgang i Sør-Norge. I situasjoner med et stort kraftoverskudd i nord og en flaskehals mot sør, vil prisen i Midt-, og Nord-Norge være svært sensitiv for endringer i overføringskapasiteten og kraftoverskuddet. Dette vil ikke påvirke prisene i Sør-Norge i samme grad.
Det er Statnett som har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett vurderer om den samfunnsøkonomiske nytten over tid av å redusere begrensinger i overføringskapasiteten, vil være større enn kostnadene for de nødvendige tiltakene.
En reduksjon av flaskehalsene i nettet vil isolert sett bidra til bedre utnyttelse av forbruks- og produksjonsressurser, og utjevning av prisforskjeller mellom landsdelene. Men hvordan prisene i de ulike delene av Norge faktisk vil bli i tiden framover påvirkes av blant annet utviklingen i prisene på kull, gass og CO₂-kvoter i Europa og utviklingen i produksjon, forbruk og nettforsterkninger internt i Norge og på svensk side.