Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2183 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 11.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): 40 skjønnhetsklinikker er tatt for ulovlig markedsføring i en aksjon fra Legemiddelverket, Forbrukertilsynet og Helsetilsynet. Legemiddelverket hadde en aksjon i fjor der de fant mange avvik og har etter det brukt ressurser på veiledning til bransjen uten at det har ført fram. TV2 viser i en sak at klinikker tilbyr ulovlige behandlinger, reklamerer for reseptpliktige legemidler og markedsfører behandlinger som ikke er tillatt i Norge.
Når vil helseministeren gjøre noe for å få kontroll over denne bransjen?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som representanten viser til har Forbrukertilsynet, Legemiddelverket og Helsetilsynet nylig tatt 40 klinikker for ulovlig markedsføring av kosmetiske inngrep.
Et aspekt som skiller klinikker som markedsfører kosmetiske inngrep fra andre virksomheter som det føres tilsyn med, er at det her ikke er snakk om medisinsk behandling av pasienter for å lindre lidelse eller sykdom. Her er det isteden primært snakk om inngrep på personer som i utgangspunktet er friske, og som i verste tilfelle kan medføre risiko for alvorlige permanente bivirkninger. Det er derfor viktig at klinikkene er klar over sitt ansvar og sine plikter til å bruke produktene i henhold til produktanvisninger, slik at de ikke påfører klientene helseproblemer. Det er også viktig at klienter får en tydelig forklaring fra klinikken på hvilken risiko som er forbundet med inngrepet, slik at klientene har en forståelse av dette.
Den ulovlige reklamen er alvorlig og uetisk, i tillegg til at den i stor grad er på plattformer hvor det er mange barn, f.eks. Tik Tok og Instagram.
Legemiddelverket deltok i den internasjonale aksjonen Pangea XV i juni 2022. Aksjonen koordineres av Interpol, og samler aktuelle myndigheter i kampen mot kjøp og salg av ulovlige og falske legemidler og medisinsk utstyr. Fokus for Legemiddelverket under aksjonen var ulovlig reklame for reseptpliktige legemidler (f.eks. Botox) og medisinsk utstyr (fillers). Som en del av denne aksjonen ble det avdekket et betydelig omfang av ulovlig markedsføring fra estetiske klinikker. Det var spesielt alvorlig at det var mye reklame på Tik Tok. I 2022 brukte 73 % av alle barn i Norge mellom 9 og 18 år TikTok.
Legemiddelverket fant også vekst i de estetiske klinikkenes behandling av medisinske tilstander, f. eks migrene og hyperhidrose (overdreven svetting). Markedsføringen er ulovlig både i forhold til at det er reklame for reseptpliktige legemidler og utenfor hva som er godkjent bruk. Femten klinikker fikk varsel om stans av ulovlig reklame og tvangsmulkt. Legemiddelverket har i etterkant av aksjonen brukt mye tid og ressurser på å få informasjon om regelverket ut til klinikkene. Dette er gjort gjennom informasjon på nettsider, utarbeidelse av veileder, nyhetssaker, samarbeid med bransjeforeningen og veiledning om regelverk til klinikker de har mottatt tips om.
Gjennom Aksjon Injeksjon i 2022 ble det etablert et samarbeid med Helsetilsynet og Forbrukertilsynet. Det ble avdekket et stort omfang av ulovlig reklame, og brudd på regelverket hos alle klinikkene som ble sett på. Det er sendt ut brev til 40 klinikker i etterkant av aksjonen, 10 klinikker har fått brev fra to eller alle de tre etatene. Legemiddelverket har sendt brev til syv klinikker de mener ikke oppfyller regelverket i markedsføringen sin på nettsider og sosiale medier. To klinikker har fått varsel om overtredelsesgebyr på rundt 800 000 kroner.
Funnene som ble avdekket i forbindelse med aksjonen vil følges opp i perioden fremover for å sikre at markedsføringen endres. Samarbeidet under aksjonen har vært et nyttig verktøy for å dele informasjon og erfaring på tvers, samt for å identifisere gråsoner og eventuelle smutthull som kan oppstå. Dette gjør at tilsynsarbeidet totalt sett blir mer effektivt enn når hver tilsynsmyndighet arbeider isolert. Det har også blitt lagt mye arbeid i å kommunisere mer samlet og koordinert ut til aktørene, for å øke deres oversikt og forståelse for regelverkene som er relevant for markedsføring av kosmetiske inngrep. Det er i den forbindelse utviklet en fellesveileder om markedsføring av kosmetiske inngrep som Helsetilsynet, Legemiddelverket og Forbrukertilsynet har samarbeidet om. Etatene har i fellesskap opprettet en nettside rettet mot befolkningen med enkle budskap om hva som er lov og ikke, og et tipsskjema der man kan melde ulovlig markedsføring for kosmetiske inngrep.
Legemiddelverket opplyser at det er inngått betalt samarbeid med Helsesista som 11. mai snakket om temaet kroppspress og ulovlig markedsføring for kosmetiske inngrep på sin Snap Story, samt hadde innlegg på Instagram og Facebook.
Legemiddelverket vil videre ha en rekke innlegg i sine kanaler for sosiale medier i tiden fremover, og ha målrettede annonser til 13-18-åringer på Tik Tok og SnapChat.
Jeg reagerer sterkt på funnene fra tilsynsaksjonen. Estetiske klinikker er profesjonelle aktører som har en selvstendig plikt til både å sette seg inn i gjeldende regelverk og følge det. Det er en krevende bransje å føre tilsyn med. Det er både manglende kunnskap og vilje til å sette seg inn i regelverket og følge det. Jeg er bekymret for konsekvensene dette medfører. Det er problematisk at ulovlig markedsføring er publisert på populære plattformer for mindreårige, som for eksempel Tik Tok og Instagram.
Det er bra at tilsynsmyndighetene samarbeider om å ta tak i denne ulovlige markeds-føringen. Jeg har en klar forventning til at klinikkene dette gjelder og bransjen ellers rydder opp.