Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2184 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 11.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Kan statsråden gjøre rede for hvilke tiltak som iverksettes for å sikre at vi får et system der alle DNA-prøver i voldtektssaker blir lagt inn politiets registre?

Begrunnelse

Viser til sak fra NRK om at i nesten én av fire saker ble voldtektsmistenktes DNA ikke lagt inn i politiets register. Spørsmålsstiller ber om en redegjørelse av hva departementet og POD foretar seg for å sikre at alle prøver blir registrert i politiets register.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Voldtekt er blant de høyest prioriterte kriminalitetsområdene, og regjeringen vil styrke innsatsen gjennom hele straffesakskjeden. Det er fortsatt behov for å utvikle arbeidet for å hindre voldtekt, sikre ofrene rettsikkerhet gjennom effektiv straffeforfølgning og sist men ikke minst styrke ivaretakelsen av den som har vært utsatt.
Ved mistanke om alvorlige lovbrudd, som voldtekt, skal politiet vurdere om kriminaltekniske undersøkelser kan ha betydning for oppklaring av saken, og eventuelt gjennomføre slike. Avhengig av omstendighetene, kan sporsikring på åstedet være et relevant og viktig etterforskingsskritt. I enkeltsaker kan det imidlertid være adekvate forklaringer på at det ikke sikres åstedsspor selv om anmeldelsen kommer kort tid etter angitt gjerningstidspunkt. Dette gjelder for eksempel visse tilfeller der fornærmede og mistenkte ikke er uenige om at det har funnet sted et samleie, men har ulike forklaringer på om samleiet var frivillig eller ei.
Når en person er anmeldt for voldtekt, bør det vurderes om vilkårene for registrering i DNA etterforskningsregisteret er til stede. Et grunnleggende vilkår for registrering er at vedkommende er mistenkt "med skjellig grunn", det vil si at det er sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig. Det fremgår ikke av Kripos-rapporten, som danner grunnlag for NRK-saken, om dette vilkåret var oppfylt for de anmeldte som ikke ble registrert, ei heller om det var andre grunner til å unnlate registrering. Man kan altså ikke uten videre konstatere at de kunne eller burde vært registrert i etterforskingsregisteret.
Funnene i Kripos-rapporten gir allikevel en indikasjon på at det kan være et potensiale for å registrere flere i dette registeret. I denne sammenheng vil jeg også nevne at Statsadvokatenes nasjonale kvalitetsundersøkelse av kvalitet i straffesaksbehandlingen av voldtektssaker fra 2020, tydet på at det var et potensiale for å registrere flere av de anmeldte i etterforskingsregisteret.
Jeg har fått opplyst fra Riksadvokaten at embetet, i samarbeid med Politidirektoratet, nå vil vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke kvaliteten på etterforskningen av voldtektssakene.