Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2189 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 11.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I Folkehelsemeldingen skriver regjeringen at den vil vurdere tiltak som skal bidra til bedre kostvaner og sosial utjevning i kosthold. Tiltakene regjeringen skal vurdere er blant annet innsats for gode måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
Vil regjeringen vurdere å innføre kjøttfrie og gjerne gratis måltider med fisk og grønnsaker i norske barnehager?

Begrunnelse

Å spise mye frukt og grønt gir lavere sjanse for hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og høyt blodtrykk, og reduserer sjansen for kreft. Andelen mennesker i Norge som får i seg den anbefalte mengden frukt og grønt er nå historisk lavt. Dårligere økonomi er mye av forklaringen: De som er opptatt av lav pris på grønnsaker har lavere forbruk av frukt og grønt. I Folkehelsemeldingen skriver regjeringen at regjeringen vil vurdere tiltak som skal bidra til bedre kostvaner og sosial utjevning i kosthold. Tiltakene regjeringen skal vurdere er blant annet samarbeid med matvarebransjen og innsats for gode måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Videre vil regjeringen vurdere tiltak for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke og andre virkemidler for å nå målene i ernæringspolitikken. Byrådet i Oslo serverer allerede gratis og kjøttfrie måltider i Oslo-skolen, og har nylig sendt på høring et forslag om at kun det skal serveres kjøttfrie måltider med fisk og grønnsaker i Oslo-barnehagene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Bedre kosthold er et viktig mål for regjeringen og det krever innsats innen flere områder. Folkehelsemeldinga som nå er til behandling i Stortinget løfter fram tiltak som jeg har tro på vil kunne bidra til å øke andelen som har et kosthold i tråd med kostrådene og redusere sosiale forskjeller i kosthold. Representanten Bastholm viser til flere av disse tiltakene, som samarbeidet med matvarebransjen, reduksjon av markedsføring av usunn mat og drikke og innsats for å fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehage, skole og SFO. Som kjent foreslås det også en ekspertutredning om virkemidler.
Regjeringen vil tilrettelegge for at det skal være enkelt å velge sunt. Gode vaner dannes tidlig. Barnehagen er en viktig arena for å motivere til gode mat- og måltidsvaner. Det framgår av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver at barna kan motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse gjennom å medvirke i mat- og måltidsaktiviteter. Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om blant annet kosthold. Viktige ressurser for barnehagenes arbeid med rammeplanen innen dette området er blant annet Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinje for mat og måltid i barnehagen, som skal bidra til at barna får gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. Retningslinjen anbefaler at mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Videre heter det at «barnehagen kan bidra til å fremme et variert og sunt kosthold blant barn ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter, fisk, magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin. Barnehagen bør begrense bruk av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, salt og sukker».
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet formidler læringsressurser, inspirasjon og praksiseksempler til barnehagene i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om mat og måltider. Videre gir aktivitetsprogrammet Matjungelen barnehage og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell viktig inspirasjon, oppskrifter og kompetanse om kosthold i tråd med anbefalingene om økt inntak av fisk og grønnsaker.
Et mattilbud uten kjøtt vil ikke være i strid med kostrådene, men regjeringen har ingen planer om å gi noen føringer for å innføre kjøttfrie måltider i barnehagen slik representanten spør om.
Til spørsmålet om å innføre gratis grønnsaker og fisk i barnehagen så er ikke det noe som regjeringen vurderer. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer maksimalprisen, men betaling for kost kan komme i tillegg dersom barnehagen har et mattilbud. I Barnehagen for en ny tid – Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 som Kunnskapsministeren la fram i vinter, omtales bruk av kostpenger. Det er store variasjoner i kostpenger mellom barnehagene, noe som kan bidra til ulike vilkår for kvaliteten på mattilbudet i barnehagene og for foreldrenes valg av barnehage. Regjeringen ønsker ikke at kostpenger skal være en driver for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller, og vil derfor vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager.
Folkehelsemeldinga legger vekt på hele årsakskjeden som påvirker sosiale forskjeller i levevaner, som levekår, inntekt, utdanning og arbeid. Regjeringen har blant annet prioritert å redusere foreldrebetalingen i barnehagen.