Begrunnelse

Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Statsråden var etter tiltredelse høsten 2021 veldig tydelig på viktigheten av en rask strukturavklaring for domstolene. Det vises herunder til statsrådens uttalelser til NTB den 5. desember 2021:

«Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig?
Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer.
Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter, sier Mehl.»

Vi nærmer oss halvveis i inneværende valgperiode, og regjeringens planer for domstolstrukturen er fremdeles uavklart. Den uavklarte og usikre situasjonen som regjeringen har skapt for domstolene er uholdbar. Dette har gått så langt at spørsmålsstiller har blitt kontaktet av en av de domstolansattes fagforeningen, med forespørsel om jeg som leder av justiskomiteen kan søke å få en snarlig strukturavklaring fra statsråden, jf. mitt skriftlige spørsmål nr. 1759 av 21. mars 2023.
Da det ikke er satt av midler til endring av domstolstrukturen i revidert nasjonalbudsjett, vil dette tidligst kunne finansieres i neste statsbudsjett og gjennomføres i 2024. Strukturendringen vil i så tilfelle skje godt inn i andre halvdel av inneværende valgperiode. Spørsmålsstiller vil derfor be om en bekreftelse på at vi fra statsrådens uttalelser i desember 2021 og den manglende finansieringen av strukturendring for domstolene i revidert nasjonalbudsjett, kan slutte at den varslede reverseringen av domstolsreformen er avlyst og at dagens struktur ligger fast.