Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2201 (2022-2023)
Innlevert: 11.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 23.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvordan ligger regjeringen an for å nå målet om at 30 pst. av veitransporten, som går over 300 km, skal overføres til sjø og jernbane innen 2030?

Begrunnelse

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge (24 pst. av totale utslipp), og veitrafikken utgjør den største andelen av utslippene i sektoren. Derfor har myndighetene gjennom Nasjonal transportplan (NTP) satt som mål at 30 pst. av veitransporten, som går over 300 km, skal overføres til sjø og jernbane innen 2030. Det er også gunstig for trafikksikkerheten på veiene. I fremlegget til revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å legge ned tilskuddsordningen for å overføre gods fra vei til sjø.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 utgjør den samlede statlige strategien for utvikling av transportsystemet i planperioden. Meldingen ble lagt frem av regjeringen Solberg i mars 2021. Det fremgår av meldingen at regjeringen har som ambisjon å overføre 30 prosent av gods over 300 km fra vei til sjø og bane innen 2030. Det understrekes samtidig at godsoverføring i et så stort omfang som ambisjonen sikter mot, vil kreve svært kraftfulle virkemidler og store ressurser.
I kunnskapsgrunnlaget for NTP 2025-2036, viser transportvirksomhetene at fordelingen av gods mellom transportformene har vært svært stabil over tid, til tross for politiske ambisjoner om å endre transportmiddelfordelingen gjennom å overføre gods fra vei til sjø og bane. Jernbanens samlede markedsandel har i tidsrommet etter 2010 ligget på 8-9 prosent av innenlands godstransport. Sjøtransport står for rundt halvparten av innenlands godstransport målt i transportarbeid (tonnkm), og rundt 90 prosent av godsmengden i utenrikstransporter (eksport) målt i tonn. Dette er nesten nøyaktig samme andel som i 1990. Transportøkonomisk institutts fremskrivinger for innenlands godstransport (TØI-rapport 1918/2022) viser at sjøtransportens andel av den totale innenlandske godstransporten vil falle marginalt frem mot 2030. Det er en positiv utviklingen innenfor enkelte segmenter av godsmarkedet på bane. For kombinerte transporter (typisk kontainere) og vognlast (ulike typer gods som lastes direkte i jernbanevogner) er det i perioden 2019-2022 registrert en vekst på 23 prosent (målt i brutto tonnkilometer). Det er dette segmentet som i størst grad konkurrerer med vegtransport, og der potensialet for overføring fra vei til jernbane er størst.
De senere årene har det primære statlige virkemiddelet for å overføre gods fra vei til sjø og bane vært hhv. tilskuddsordningen for nærskipsfart og godsstøtteordningen. Ordningene er utformet for å bidra til sikker og grønn transport av gods. Erfaringene tilsier imidlertid at overføringen er vanskelig å opprettholde over tid. Det gjelder både til sjø og bane.
Tilskuddsordningen for nærskipsfart ble opprettet i 2017 for å bedre tilgangen på sjøtransport for næringslivet, og redusere de samlede skadekostnadene fra godstransport gjennom å flytte gods fra vei til sjø. Siden ordningen ble etablert i 2017, er det mottatt 37 søknader om tilskudd og gitt tilsagn om tilskudd til 10 nye ruter. Det har vært en gjennomgående tendens at prosjektene ikke har nådd målene for godsoverføring som fremgår av søknadene. Ved utløpet av 2022 var det kun tre prosjekter som fortsatt var i drift. De øvrige prosjektene som har fått tilsagn var enten lagt ned, eller fått tilsagnet trukket tilbake grunnet manglende oppstart. Erfaringsgrunnlaget peker i retning av at støtteordningen ikke er attraktiv og at potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom godsoverføring fra vei til sjø er begrenset. Nye tall for reelle CO2-utslipp fra fartøy som har inngått i prosjekter som har fått støtte gjennom tilskuddsordningen viser videre at den faktiske effekten på klimagassutslipp varierer kraftig, fra en moderat utslippsreduksjon til en betydelig utslippsøkning.
Regjeringen ønsker å bygge opp under sjøtransportens og jernbanens fortrinn, og dermed legge til rette for at godstransporten blir mer effektiv, klima- og miljøvennlig og sikker slik at næringslivet tilbys best mulig transportløsninger. Vi gjennomfører tiltak for å styrke jernbanens konkurransekraft, både den generelle satsingen på drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen og investeringer spesielt rettet mot godstrafikken. På bane er godsoverføringsordningen viktig for å opprettholde og bygge videre på den positive utviklingen innenfor kombinerte transporter og vognlast. Å ruste opp farleder langs hele kysten og å bidra til effektive havner er viktige tiltak for å bygge opp under sjøtransportens fortrinn. På bakgrunn av erfaringene med tilskuddsordningen for nærskipsfart, har regjeringen i fremlegget til revidert nasjonalbudsjett 2023 foreslått at bevilgningen til ordningen omdisponeres til tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Det varsles videre oppstart av to nye farvannsprosjekter: Innseiling Mo i Rana og utdyping av Mortingbåen i Kinn kommune. Dette vil komme både skipsfartsnæringen og næringslivet til gode.
Regjeringen er opptatt av at godstransporten skal bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem, som kommer den reisende og næringslivet til gode. Regjeringen kommer tilbake til videre satsing på godstransport på sjø og jernbane i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025 – 2036, som etter planen legges fram våren 2024. I den forbindelse vil gjeldende ambisjon om godsoverføring bli vurdert.