Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2209 (2022-2023)
Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at det er god bruk av ressurser å uttransporterte en mann som har vært i landet i mer enn 18 år, har to små barn i Norge, for så å måtte søke om familiegjenforening etter 2 år i karantene?

Begrunnelse

I Nordhordalands Avis og Bergensavisa kan vi lese om irakisk-kurdisk mann som er internert på Trandum. Mannen har to barn som er norske statsborgere. Han bør i utgangspunktet anledning til å få familiegjenforening med disse, men pga. endelig avslag på klage om opphold har han nå blitt hentet til Trandum for uttransportering. Han vil mest sannsynlig få 2 år i karantene og saksbehandling vil gjøre det umulig for ham å komme inn i Norge igjen før tidligst om 4 år. Det ønskes svar på om det er hensiktsmessig å bruke store ressurser på dette, når UDI allerede sliter med å ta unna den saksmengden de har liggende og tilhørende restanse.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg kan ikke kommentere denne enkeltavgjørelsen. Den konkrete avveiningen i den enkelte sak er overlatt til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
Utvisningssaker kan reise vanskelige avveiningsspørsmål, når hensynet til barnets beste skal veies mot samfunnets behov for å reagere med utvisning. Ved grove brudd på utlendingsloven er det viktig å reagere for å ivareta tilliten til regelverket, herunder asylinstituttet. Selv om hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i avveiningen, er det anerkjent at det ut fra en konkret vurdering kan være legitimt å legge like stor eller større vekt på innvandringsregulerende hensyn. På dette punkt kan det være ulike syn på hva som bør bli utfallet i det enkelte tilfellet. Det finnes en rekke bestemmelser i det norske regelverket som skal sikre at det foretas barnesensitive vurderinger innenfor de ulike sakskategorier. Hensynet til barnets beste er fremhevet som et grunnleggende hensyn, og regelverket ligger tydelig innenfor rammen av våre folkerettslige forpliktelser.
Selv om både regelverket og de prinsippene som følges i praksis er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser, arbeider departementet for å utvikle og ytterligere styrke rettssikkerheten til barn som berøres av utvisningssaker. Som jeg har opplyst representanten om i tidligere svar på skriftlig spørsmål, ga departementet i januar en instruks til Utlendingsdirektoratet som forkorter den faktiske ventetiden for foreldre som har blitt midlertidig utvist, slik at de kan bli gjenforent med sin familie så snart utvisningstiden er over. Instruksen gir adgang til å fremme søknad om ny tillatelse inntil seks måneder før utløpet av innreiseforbudet, og søknadene bør prioriteres. Formålet er at det skal kunne være avklart om det gis ny tillatelse når innreiseforbudet utløper eller kort tid etter dette. På denne måten unngås det at den reelle familiesplittelsen mellom den utviste forelderen og barnet i Norge blir vesentlig lengre enn det varigheten av innreiseforbudet tilsier.