Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2211 (2022-2023)
Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 24.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Ønsker regjeringen seg et fjerntogtilbud som er mulig for all å bruke på lik linje, eller må rullestolbrukere fortsette å få en annenrangsløsning hvor de alltid vil måtte være avhengig av assistanse ved på- og avstigning?

Begrunnelse

Norske tog har inngått kontrakt om innkjøp av nye fjerntog av typen Stadler «Flirt Nordic Express» til det norske markedet. Kontrakten ble inngått i februar. Til tross for tidligere lovnader og skryt fra Norske tog om universell utforming, har de valgt en løsning med to trinn for på/avstigning. Togene skal utstyres med heis ved to innganger som løsning for rullestolbrukere.
Dette er etter min oppfatning ikke universell utforming. Det vil gjøre at rullestolbrukere fortsatt vil være avhengig av assistanse for å komme om bord på toget. Og sånn kan vi vel ikke ha det i 2023?
Løsningen skiller seg for eksempel fra de nye lokaltogene som vil ha trinnfri adkomst (samme lovverk), fra busser, trikker og bybane (annet lovverk). De nye fergene og hurtigbåtene er også universelt utformet, men når det skal kjøpes inn fjerntog som fort skal gå i nærmere 40 år (dagens tog), så planlegger en for 40 år med diskriminering.
Undersøkelser konkluderer med at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at tilgang til offentlig transport er en utfordring i deres hverdag. Dette bør være mulig å gjøre noe med og da kan man ikke kjøpe tog, som skal vare i 40 år, som ikke er universelt utformet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen arbeider for at jernbanesystemet skal være universelt utformet i størst mulig grad. Dette er et viktig hensyn når stasjoner opprustes, digitale billettsystemer utformes og nye tog kjøpes inn. De nye regiontogene og lokaltogene som Norske tog har bestilt og de nye Flirt-togene som allerede er levert har trinnfri adkomst fra standardiserte plattformer på 760 mm. For personer med funksjonsnedsettelse er dette en viktig oppgradering av reisetilbudet på de korte og mellomlange togstrekningene, selv om det er høydeforskjeller inne i toget. På korte strekninger er det viktig at passasjerene kan komme raskt inn og ut av toget uten assistanse, når plattformenes utforming tillater det. Tog med trinnfri adkomst gir i seg selv ikke en universelt utformet transporttjeneste. Det er i dag varierende høyde og utforming på de 335 stasjonene i Norge, og kostnadene ved å oppgradere alle plattformene som fjerntogene stanser ved til standard plattformhøyde er svært høye. Stadig flere stasjoner blir oppgradert for å kunne tilby en universelt utformet transporttjeneste. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid med stasjonsoppgraderinger for å tilby dette i hele landet.
Norske tog har nå kjøpt nye fjerntog. Disse togene skal kjøre på langdistansestrekningene Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Togene som opererer disse strekningene har nå passert sin levetid, og det er tidskritisk å få byttet ut dagens tog. Nye tog vil settes i trafikk fra 2026 og utover. Jeg legger til grunn at Jernbanedirektoratet og Norske tog har forholdt seg til gjeldende lover og regler i denne anskaffelsen.
Forut for en slik stor anskaffelse har Jernbanedirektoratet utført en konseptvalgutredning med bred involvering av ulike brukergrupper. Norske tog har i tråd med anskaffelsesregelverket gjennomført markedsanalyser for å få oversikt over hvilke typer tog markedet kan levere for den tiltenkte bruken. Tog som trafikkerer lange strekninger har andre krav til komfort og utrustning enn lokaltog. Derfor er hensynet til innvendig utforming og tilgjengelighet tillagt stor vekt. Dette er i tråd med innspill fra brukerorganisasjonene som deltar i Toggruppa for universell utforming. Togene skal ha sovekupeer, serveringsvogn, arbeidsplasser osv. og samtidig tåle tøffe norske forhold ved kjøring i høyfjellet på vinterstid osv. Dette legger en del tekniske premisser for utformingen av toget, særlig plassering av hjul, understell og nødvendig teknisk utstyr, slik at gulvhøyden ved dørene må være høyere.
Togprodusentenes respons, samt påfølgende anbudsrunde, viser ifølge Norske tog at markedet for denne type fjerntog er begrenset. I kravspesifikasjonen til Norske tog, basert på Jernbanedirektoratets oppdragsbeskrivelse, har det ligget inne krav om best mulig tilgjengelighet for alle reisende. Ingen togprodusenter leverte tilbud om tog med trinnfri adkomst. Dette betyr at Norske tog måtte velge en togtype som medfører at en del personer med funksjonsnedsettelse må benytte rampe/heis for på- og avstigning.
De nye fjerntogene som Norske tog nå har kjøpt fra Stadler, har en høygulvløsning som gir en innredning uten nivåforskjeller og god innvendig tilgjengelighet. Dette vil være en forbedring for alle reisende, og gi en mer komfortabel reise også for personer med funksjonsnedsettelse på disse lange strekningene. De nye togene vil sikre at personer som benytter seg av rullestol har trinnfri tilgang til grunnleggende kundefunksjoner fra dedikerte rullestolplasser inne i toget, som for eksempel handikaptilpasset toalett, cafe og soveplass.
Jeg er opptatt av at alle skal ha god tilgang til jernbanetjenestene, og løsningene for assistanse for på- og avstigning må fungere tilfredsstillende for de aktuelle brukergruppene. Dette vil jeg følge opp videre, både i styringen av virksomhetene i jernbanesektoren og i dialog med brukerorganisasjonene. Norske tog skal nå sammen med leverandøren gjennom en designfase der de siste tilpasninger og justeringer foregår før toget settes i produksjon. I denne fasen vil brukerorganisasjonene i Toggruppa for universell utforming naturligvis bli invitert til å delta. Jeg har i møte 23. mai med Norske tog og Jernbanedirektoratet fått bekreftet at de vil ta størst mulig hensyn til brukerorganisasjonenes ønsker og behov slik at løsningene er så nært opp til målet om universelt utformede transporttjenester som mulig.