Begrunnelse

11 organisasjoner skriver at de ber komiteen gjøre et vedtak om at Norge ikke skal benytte seg av unntaket som medfører at Norge kan fortsette å bruke netto energi som beregningspunkt i byggteknisk forskrift.
Organisasjonene begrunner dette med at netto energi som systemgrense tar ikke hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både strømbruk og miljøbelastning, vektlagt i beregningen.
Organisasjonene skriver at Norge er og har i mange år vært eneste land i Europa som har byggeregler som ikke gir insentiver for å installere varmepumper og solceller.
Energikommisjonen viser i sin rapport til et stort potensial for varmepumper (6 – 11 TWh) og solenergi (5 – 10 TWh) i Norge i perioden frem til 2030. En betydelig del av dette potensialet ligger i å bruke varmepumper og solceller i nye bygg.
Hovedbudskapet til Energikommisjonen er at skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft og energieffektivisering. Dette unntaket som Olje- og energidepartementet har søkt om vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå sine klimamål for 2030.
Energikommisjonen peker også helt konkret på en endring i byggteknisk forskrift i sine anbefalinger til tiltak for en styrket satsing på energieffektivisering:
«Å endre byggteknisk forskrift slik at den gir insentiv til å anvende varmepumper og andre energieffektive løsninger til oppvarming og solenergi for egenproduksjon av strøm og lagring av energi.»
Statsråden har ofte henvist til Energikommisjonen når det gjelder å endre regelverk og insentiver for utbygging av ny kraftproduksjon. Hvorfor ønsker ikke statsråden å følge anbefalingene fra Energikommisjonen for å få til en styrket satsing på konfliktfri energiproduksjon fra varmepumper og solenergianlegg på bygg.