Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2218 (2022-2023)
Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 23.05.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvor mange tomtereguleringssaker og byggesaker har blitt klaget videre til departementene eller direktorater etter innsigelser fra statsforvalteren, samt i hvor mange tilfeller har statsforvalterens vedtak blitt overprøvd eller opprettholdt av direktoratene eller departementene?

Begrunnelse

Det har vært flere eksempler hvor statsforvalteren har gått inn og overprøvd vedtak fattet av hovedutvalg og kommunestyrer som omhandler tomteregulering og byggesaker. Mange av disse sakene blir anket opp til direktoratene eller departementene hvor vedtaket fattet av de folkevalgte organene opprettholdes, og vedtaket fattet av statsforvalteren tilsidesettes.
Bygdeposten publiserte lørdag 6. mai 2023 et avisoppslag om en mann som har kjempet en to år lang kamp for å få sette opp en solcellepark på et jorde. I denne saken satt statsforvalteren ned foten for solcelleprosjektet, og trosset dermed både utbygger, grunneier, de folkevalgte og store deler av lokalsamfunnet som ønsket prosjektet realisert. Avslaget har senere blitt klaget inn til Landsbruksdirektoratet som har gitt mannen medhold og tatt klagen til følge.
Et annet eksempel var saken om den MS-syke mannen som søkte om dispensasjon til å anlegge en midlertidig flytebrygge i forbindelse med hytten sin. Denne flytebryggen er helt nødvendig for at mannen skal kunne komme seg trygt på land, og dermed kunne ta i bruk hytten. Hovedutvalget for plan- og bygg i Kragerø kommune fattet et enstemmig vedtak hvor de ville tillate dette. Likevel satt statsforvalteren ned foten, og gikk dermed nok en gang imot utbygger, de folkevalgte samt lokalsamfunnets ønsker. Etter at undertegnende gjorde statsråden oppmerksom på saken, har Kommunal- og distriktsdepartementet tatt over saksbehandlingen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Eg forstår spørsmålet slik at det gjeld oppmodingar til departementet om å gjera om klagevedtak i saker etter plan- og bygningslova der ein statsforvaltar har klaga på kommunen sitt vedtak. Spørsmål om sakar etter jordlova må rettast til landbruks- og matministeren.
Det er ingen statistikk over kor mange oppmodingar departementet får om å gjera om enkeltsaker der statsforvaltaren har fremja klaga som statens representant i fylka, eller kor mange av oppmodingane departementet tek til følgje. Departementet får nokre oppmodingar om å gjere om vedtak etter plan- og bygningslova, men det er svært sjeldan at departementet gjer om eit endeleg klagevedtak frå statsforvaltaren. Statsforvaltaren er statens representant i fylka og har som oppgåve å sjå til at vedtatt politikk blir følgd opp i saker etter plan- og bygningslova. Det skal dei mellom anna gjere ved å klage på kommunale vedtak som er i strid med nasjonale eller vesentlege regionale interesser. Slik klage inneber ikkje i seg sjølv eit avslag, men at klagen må handsamast av ein klageinstans.
Når ein statsforvaltar har klaga på eit kommunalt vedtak, blir det peikt ut ein settestatsforvaltar som skal handsame klagen. Settestatsforvaltaren skal vera varsam med å overprøva avgjerder som ligg til det lokalpolitiske skjønnet. Etter forvaltningslova må ein settestatsforvaltar og leggje stor vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret når sette-statsforvaltaren prøvar det frie skjønnet.