Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2222 (2022-2023)
Innlevert: 11.05.2023
Sendt: 15.05.2023
Besvart: 24.05.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Vil regjeringen fordømme brenningen av kirker og det religiøse hatet som nå pågår i India, og vil regjeringen stille krav om at de indiske justismyndighetene stiller gjerningspersonene til ansvar?

Begrunnelse

Det er en økende mengde voldelige angrep både på muslimer og kristne i India. Siden 2014 da det hindunasjonalistisk regjeringspartiet BJP kom til makten, er tallet på rapporterte angrep på kristne femdoblet. Det var status ved utgangen av 2022. Starte på 2023 har vært tragisk.
I delstaten Manipur ble tragedien utløst da stammefolk i begynnelsen av mai samlet seg til en fredelig demonstrasjon.
Voldelige grupper som åpenbart har en ekstremistisk religiøs agenda svarte på den fredelige demonstrasjonen med vold. Mange tusen er fordrevet eller evakuert, flere titalls er drept, mer enn 200 er såret, eiendommer er ødelagt og kanskje så mange som 100 kirker er ødelagt eller brent ned. Det er en ufattelig tragedie. De motsetningene som er i et sammensatt indisk samfunn, må løses fredelig. De ansvarlige for de ufattelige ugjerningene må stilles til ansvar. Den føderale regjeringen og delstatsregjeringen må fordømme voldsstifterne, beskytte de uskyldige og stagge ekstremistene – mange av dem synes drevet av religiøst begrunnet hat.
Jeg viser til at også USCIRF skriver i sin årsrapport at betingelsene for trosfriheten i India er på drastisk nedtur.
India må beskytte sine religiøse minoriteter. En hindunasjonalistisk agenda drevet frem med vold er livsfarlig for India og for landets minoriteter. Indias forsterkede og sentrale rolle på den internasjonale scene må ikke føre til at landet ikke tydelig kritiseres for de økende bruddene på den trosfriheten som garanteres i landets grunnlov.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det har vært sammenstøt mellom ulike folkegrupper i den indiske delstaten Manipur. Bakgrunnen for opptøyene er at den dominerende folkegruppen i delstaten, meiteiene, krever å få en særskilt status som såkalt «Scheduled Tribe». Hvis slik status innvilges, vil dette utløse ekstra rettigheter og velferdsgoder fra staten. Minoritetene i delstaten har allerede slik status, og en domstol i Manipur har anbefalt at også meiteiene skal få dette. Det har møtt sterk motstand fra diverse minoritetsgrupper. Over 60 mennesker har angivelig mistet livet i opptøyene. Kirker og templer er også angrepet. Den indiske sentralregjeringen har grepet inn og sendt inn sikkerhetspersonell for å gjenopprette ro og orden.
I India er det over 700 folkegrupper som har offisiell status som «Scheduled Tribes». Dette er de mest underpriviligerte sosio-økonomiske gruppene i samfunnet. Når en folkegruppe får en slik rettighet vil samtidig andre folkegrupper i det samme geografiske området kunne oppfatte dette som en endring i den lokale konkurransen om ressurser, og i dette ligger det konfliktpotensial. Det er frykt for en slik situasjon som ser ut til å ha utløst sammenstøtene i Manipur. Tilsynelatende har situasjonen roet seg noe de siste dagene, og en del internt fordrevne skal ha begynt å vende tilbake. Jeg forventer at indiske myndigheter fortsetter å bidra til en fredelig løsning på urolighetene slik at volden opphører og alle de internt fordrevne kan vende hjem.
Respekt for menneskerettighetene, herunder trosfrihet og beskyttelse av minoriteter er en integrert del av vår bilaterale dialog med India.
Da India var oppe til høring i MR-rådet i november 2022, Universal Periodic Review, var en av Norges anbefalinger nettopp at India bør initiere juridiske og andre tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer basert på religion, kaste eller gruppetilhørighet, kjønn og seksuell tilhørighet.