Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2267 (2022-2023)
Innlevert: 16.05.2023
Sendt: 16.05.2023
Besvart: 23.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil regjeringen arbeide for å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa og eventuelt hvordan skjer dette arbeidet?

Begrunnelse

Norge og Europa har en enorm flyktningtilstrømning grunnet Russland sitt brutale angrep på Ukraina. Alle partier er i Norge enige om at vi skal hjelpe ukrainere på flukt på en best mulig måte. Det at så mange kommer til Norge på kort tid skaper selvfølgelig en god del utfordringer knyttet til bosetting, boliger, velferdstilbud etc. Når vi samtidig ser at vi også får en økt tilstrømning av asyllandet fra land utenfor Europa skaper det ekstra store utfordringer. FrP har lenge tatt til orde for asylmottak i trygge tredjeland, noe som regjeringspartiene og flertallet i Stortinget dessverre har stemt ned. Jeg lurer derfor på om og hvordan regjeringen arbeider for å henvise asylsøkere som ikke kommer fra Europa til trygge land utenfor Europa.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Adgangen til å henvise asylsøkere til trygge tredjeland er regulert i utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Bestemmelsen innebærer at en asylsøknad kan nektes realitetsbehandlet med henvisning til at søkeren forut for ankomst til Norge har hatt opphold i et trygt tredjeland.
Justis- og beredskapsdepartementet ga 2. februar 2022 en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om praktisering av denne bestemmelsen, instruks GI-02/2022 Instruks om tolkningen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d – nekte realitetsbehandling under henvisning til trygt tredjeland og returadgang til trygt tredjeland. Instruksen innebærer at UDI skal foreta konkrete og individuelle vurderinger i den enkelte sak, hvor det avgjørende vil være hvorvidt asylsøkeren kan få effektiv beskyttelse i det aktuelle tredjelandet. Det er ikke et krav om tilgang til asylprosedyre i tredjelandet, eller at asylsøkeren vil bli akseptert mottatt av det aktuelle tredjelandet. UDI er i tildelingsbrevene for 2022 og 2023 bedt om å
«benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet».

I forbindelse med årsrapporteringen for 2022 har UDI opplyst at de ikke fattet noen avslagsvedtak etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i 2022, men at det ble vurdert i noen saker.
Selv om regelverket åpner for å henvise asylsøkere tilbake til trygge tredjeland, så kan det være en utfordring å få opplysninger om hvilke tredjeland en asylsøker har hatt opphold i. Dette er en medvirkende årsak til at bestemmelsen kan være krevende å anvende i praksis.