Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2294 (2022-2023)
Innlevert: 21.05.2023
Sendt: 22.05.2023
Besvart: 30.05.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Vil regjeringen vurdere å endre mandatet til Kirkenesfondet i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina og at regjeringen har avskaffet det nordnorske investeringsfondet?

Begrunnelse

Da regjeringen Solberg foretok en grundig høringsprosess i Nord-Norge i forbindelse med ny stortingsmelding om Nordområdene, var en av de hyppigste tilbakemeldingene som svar på utfordringene behovet for risikovillig kapital for investeringer i næringslivet i landsdelen. Etter regjeringsskiftet har det blitt foreslått en lakseskatt som har fått Nord-Norges største oppdretter Nordlaks til å satse videre i USA, og investeringsplaner for milliarder av kroner i nye jobber og aktivitet har blitt lagt på is. Den økte formuesskatten har bidratt til at private investorer har flyttet til utlandet, også fra Nord-Norge. Et offentlig-privat investeringsfond for Nord-Norge ble bestemt opprettet under regjeringen Solberg i forbindelse med Nordområdemeldingen og tilført kapital på 200 millkroner som skulle matches av private investorer. Dette fondet fikk på plass private investorer og så lovende ut, men har blitt skrinlagt grunnet skattepolitikken til nåværende regjering.
Samtidig har Kirkenesfondet som er eid av Innovasjon Norge forvaltet investeringer med Nordvest-Russland og Øst-Europa det siste tiåret. I lys av den endrede situasjonen overfor Russland og behovet for å investere mer i grensekryssende næringssamarbeid på Nordkalotten unntatt Russland, vil det være naturlig å se nærmere på Kirkenesfondets mandat og geografiske fokusområde. Statlig kapital kan aldri erstatte effekten av privat risikovillig kapital, men etter regjeringens skattebomber med tilhørende negative konsekvenser for private investeringer i nord, bør man i det minste vurdere innrettingen av den statlige investeringskapitalen, slik som i Kirkenesfondet, slik at det kommer regionen mer til gode.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av gode vekstvilkår for næringslivet i Nord-Norge. Dette er en region som er rik på naturressurser og med store muligheter for en rekke næringer. En viktig faktor for å lykkes med å håndtere sentrale utfordringer i nord er at bedrifter har tilgang på kapital for å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor foreslår vi endringer i revidert nasjonalbudsjett som skal bidra til å utvikle private fonds- og investormiljøer i landsdelen.
Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid med Russland, andre tidligere Sovjetrepublikker og mellom- og østeuropeiske land utenfor EU. Fondet fikk sin nåværende innretning i 2019 med bakgrunn i et representantforslag om videreføring og sammenslåing av de to ulike fondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa, som ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997. Fondet har imidlertid ikke oppnådd ønskede resultater. Fondet har kun gjort et fåtall investeringer i året og har hatt begrenset effekt på næringssamarbeidet mellom Norge og mandatområdet. Det har ikke bidratt til å øke verdiskapningen eller skape flere arbeidsplasser i Nord-Norge som ønsket. Samtidig har det vist seg at fondet er dyrt å administrere. De årlige kostnadene knyttet til å drive investeringsvirksomheten er anslått å være på om lag ti mill. kroner. Dette er ikke en ressursbruk som forsvarer kostnadene. Regjeringen foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett at fondet avvikles. Vi vurderer muligheten for å overføre de gjenværende midlene i fondet til andre kapitalvirkemidler eller fond, og vil særlig se på hvordan midlene kan brukes mer målrettet for å skape aktivitet, verdier og arbeidsplasser i Nord-Norge. Vi tar sikte på å komme tilbake med en nærmere avklaring om hvordan disse midlene skal brukes i budsjettet for 2024.
Jeg vil også vise til at regjeringen i forslag til revidert budsjett har foreslått et annet grep som raskt vil få betydning for kapitaltilgangen i Nord-Norge. Her følger vi opp Stortingets vedtak fra behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, hvor det ble det bevilget 200 mill. kroner til et nytt investeringsfond i Nord-Norge. Det har ikke lyktes å reise tilstrekkelig med privat kapital til å opprette fondet. For å bedre kapitaltilgangen og fremveksten av gode forvaltermiljøer i nord, som var Stortingets intensjon, foreslår regjeringen nå at de midlene benyttes til Investinors fonds- og matchingmandat, øremerket til forvaltningsmiljøer og prosjekter i Nord-Norge. Dette innebærer at Investinor kan investere i fond og matche enkelteinvesteringer i Nord-Norge. Midlene vil benyttes til bedrifter og fondsmiljøer i denne landsdelen. Det er private aktører som skal velge ut og følge opp prosjektene. Med regjeringens forslag vil midlene raskt kunne settes i arbeid, og komme bedrifter og investorer til gode allerede fra i sommer.