Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2296 (2022-2023)
Innlevert: 21.05.2023
Sendt: 22.05.2023
Besvart: 30.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen lyser ut midler til nye forskningssentre for miljøvennlig energi med oppstart fra 2025, men kjernekraftprosjekter er eksplisitt unntatt fra å kunne søke. Hvem som har bestemt at det ikke er anledning til å søke om forskningsmidler til kjernekraft er uklart.
Kan statsråden avklare om Forskningsrådet har bestemt dette på egen hånd og med hvilket mandat/begrunnelse, eller kan statsråden avklare om det er ham selv som har gitt «føringer» for bestemmelsen om å nekte kjernekraftprosjekter mulighet til å søke midler?

Begrunnelse

En rekke tunge aktører, med NTNU i spissen, planlegger nå å etablere et forskningssenter på kjernekraft i Norge. Med seg har de blant annet Universitet i Sørøst-Norge (USN), Smart Innovation Norway, fire kommuner, Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Kjernekraft AS. I tillegg har en lang liste av norske og internasjonale tungvektere vist interesse for prosjektet, inkludert Sintef, Equinor, Norsk Hydro, KTH, MIT og Instiutt for Energiteknikk (IFE).
Målet deres er å delvis finansiere dette via Forskningsrådet, som har en milliardpott som snart skal deles mellom seks til ti forskjellige «forskningssenter for miljøvennlige energi» (FME).
Den norske energistrategien Energi21 stiller seg positiv til fremtidens kjernekraft, allikevel har Forskningsrådets Porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp valgt å utelukke kjernekraft, selv om de fortsatt forsøker å implementere den norske energistrategien på FoU-området. Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi.
Forskningsrådets utlysningstekst harmoniserer ikke med den nasjonale strategien for forsking, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, laget på oppdrag fra nettopp olje- og energidepartementet.
Utlysningen inneholder en klausul som gjør det umulig å søke hvis det handler om kjernekraft. Ifølge NRK kom dette forbeholdet trolig på plass etter innspill fra energiminister Terje Aasland (Ap) som en rekke ganger har avfeid kjernekraft i Norge.
Det er fortsatt mye uklarhet rundt prosessene som foregår innad og mellom OED og Forskningsrådet, men ettersom olje- og energidepartementet stiller midler til disposisjon for Forskningsrådet, kan statsråden legge føringer på hvordan midlene skal brukes. Men det ville jo være både oppsiktsvekkende og rart hvis statsråden selv velger å gå mot statlige energistrategier og blokkere ønskede teknologier med stort potensiale og frata de mulighet for å søke midler. Forhåpentligvis kan dette avklares i svaret fra statsråden.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Avgrensningen av FME-utlysningen er en videreføring av en lang praksis hvor de målrettede energiforskningssatsingene ikke har inkludert kjernekraft, fordi denne energikilden ikke har vært aktuell for det norske kraftsystemet. Norge har imidlertid god kompetanse andre former for nukleær forskning, som dekommisjonering og håndtering av avfall. Regjeringen tildelte nylig 200 millioner kroner til et nasjonalt senter for nukleær forskning, for å bygge videre på disse fagmiljøene.