Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2297 (2022-2023)
Innlevert: 21.05.2023
Sendt: 22.05.2023
Besvart: 30.05.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Om statsråden mener at ikke er så mange personer med spilleproblemer i Norge, hvorfor velger da regjeringen å innføre et såpass inngripende tiltak som DNS-blokkering, all den tid det allerede er innført begrensende tiltak som reklameforbud og sterke begrensninger i betalingsformidling?

Begrunnelse

Det er ikke lett å få tak på hva statsråden egentlig mener er situasjonen rundt spillproblemer i Norge.
I sitt første svar til meg (21.04.23) stadfestet hun at «det er 122.000 problemspillere i Norge.». Jeg antar at dette høye tallet også var noe av bakgrunnen til regjeringens drakoniske forslag om DNS-blokkering av utenlandske spillselskaper, der regjeringen ønsker å frata nordmenn muligheten til å gjøre en lovlig handling.
I sitt seneste svar (15.05.23) skaper hun tvil rundt eget tallbruk. Jeg antar det er fordi de tallene viser at Norge har langt flere spilleavhengige pr innbygger enn våre naboland (som har tillatt utenlandske spillselskaper). I dette svaret uttaler statsråden at «UiB har vist til at svarpremier øker deltakelsen spesielt fra personer med lav sosioøkonomisk status. Svarpremiene ble derfor brukt nettopp for å øke svarprosenten fra grupper som ellers kunne vært underrepresenterte, blant annet risiko- og problemspillere.». Altså sier statsråden at tallene hun bruker på antall spilleavhengige er høyere enn realitetene.
Det er derfor verdt å påpeke at man allerede har strammet inn mulighetene for nordmenn å utøve sin hobby på utenlandske sider. Jeg ser derfor ikke hvorfor man nå skal innskrenke det enda mer, og fatte en avgjørelse på et grunnlag statsråden selv trekker i tvil.
Ifm. høringen i 2021 ble det videre etterlyst en konkret vurdering på om det kan gjøres et inngrep i befolkningens informasjonsfrihet ved at myndighetene blokkerer innhold på internett som det er lovlig for nordmenn å oppsøke, og om dette inngrepet er nødvendig i et demokrati. Jeg kan ikke se at denne vurderingen er gjort – den er i hvert fall ikke offentliggjort ifm. den nye høringen om DNS-blokkering – til tross for at dette er et av vilkårene for å gjøre inngrep i befolkningens informasjonsfrihet.
Informasjonsfriheten er vernet i både Grunnloven §100 og EMK art.10. Likevel velger regjeringen å ikke vurdere dette, i hvert fall ikke offentlig, ifm. forslaget.
Dersom departementet hadde gjennomført en slik vurdering, som er påkrevd, kunne man vurdert behovet for DNS-blokkering i lys av blant annet den nedgangen i andelen problemspillere i Norge, som statsråden legger til grunn at er resultatet i UiBs upubliserte befolkningsundersøkelse fra 2022.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: For det første er jeg grunnleggende uenig i premisset for representantens spørsmål. Jeg har aldri ment at «det ikke er så mange personer med spilleproblemer i Norge», og det er uklart for meg på hvilket grunnlag representanten mener å kunne tillegge meg denne meningen.
La meg derfor gjøre det klinkende klart: Hver eneste enkeltperson som sliter med spilleproblemer, er én for mye. Og uavhengig av hvordan tallet på problemspillere i Norge ser ut sammenlignet med andre land, så er det utvilsomt for mange personer i Norge som lider av spilleproblemer. At jeg har påpekt at andelen problemspillere i befolkningen heldigvis har gått nedover, er ikke det samme som å si at totalantallet ikke er spesielt mye, eller at dette ikke er bekymringsverdig, slik representanten synes å insinuere.
Jeg er dypt bekymret for problemspillerne i Norge. Jeg er bekymret for skadevirkningene spillingen deres kan ha, bl.a. i form av gjeldsproblemer, men også for skammen som spillavhengige føler på hver dag, og som i flere tilfeller ender med selvmord. Jeg er i tillegg bekymret for de spilleavhengiges pårørende, spesielt for barna deres, som risikerer å bli stigmatisert og vokse opp i fattigdom som følge av foreldrenes avhengighet.
Så nei, jeg deler ikke representantens syn på at det er unødvendig å innføre «såpass inngripende tiltak som DNS-blokkering». Jeg mener tvert imot at det er høyst nødvendig, av hensyn til de mest sårbare blant oss.
Så er det slik at nedgangen i spilleproblemer i den norske befolkningen, som den nye befolkningsundersøkelsen som nevnt vil vise, demonstrerer at de tiltakene som er innført for å redusere tilbudet av ulovlige pengespill, ofte mot Frp sine stemmer, har fungert svært godt. Da er det også god grunn til å tro at et nytt tiltak som DNS-blokkering, vil bidra til å redusere spilleproblemene ytterligere. Dersom vi kan bidra til at enda færre personer og pårørende vil lide av spilleproblemer i framtiden, ser jeg ingen god grunn til at vi ikke skal innføre et slikt tiltak.