Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2302 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 23.05.2023
Besvart: 01.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Deler statsråden bekymringen for konsekvensene av at all intensivberedskap i Finnmark blir lokalisert i Hammerfest, og kan statsråden forsikre Stortinget om at intensivtilbudet ved Kirkenes sykehus skal videreføres?

Begrunnelse

I styremøtet i Finnmarkssykehuset HF 14. desember 22 ba styret om en konsekvensutredning av nedtak av intensivnivå ved Kirkenes sykehus til styremøte mars 23.
Arbeidsgruppa sendte i mars ut høringsbrev om saken til kommuner og andre relevante aktører. I høringssvar framkommer sterke argumenter mot å ta ned antall stillinger blant annet fra Politiet, Statsforvalteren og Forsvaret. Politiet påpeker at:

«Det er politiets vurdering at bortfall av intensiv beredskap ved Kirkenes sykehus vil ha en umiddelbar, alvorlig og negativ konsekvens for beredskap og trygghet i Øst-Finnmark. Det er også sannsynlig at det har betydning for overlevelse ved alvorlig personskade og sykdom.»

Statsforvalteren i Troms og Finnmark påpeker at:

«Helse Nord har et ansvar for forsvarlig beredskap ved Kirkenes sykehus. Dersom dette blir for krevende på grunn av økonomiske forhold, så mener statsforvalteren at spørsmålet bør løftes opp til ansvarlig politisk myndighet».

Administrasjonen og arbeidsgruppa ba styret om mer tid for å ferdigstille arbeidet, og saken ble derfor utsatt til styremøte mai 23. Nå foreslås det at endelig beslutning i saken ikke skal tas før i august 23, og det er frykt for at 15,2 stillinger skal kuttes ved Kirkenes sykehus. Usikkerheten som prosessen har skapt og det faktum at det tar lang tid før endelig beslutning tas, virker kontraproduktivt på stabilisering og rekruttering i Finnmarkssykehuset- og omdømmet blir ytterligere svekket.
Flere ansatte på intensivavdelingen har fått tilbud om jobb andre plasser, og sykehuset i Kirkenes står i fare for å miste dyktige arbeidstakere på grunn av usikkerhet om utfallet av konsekvensutredningen.
Det er bred enighet om at intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus er nødvendig og at det ikke er forsvarlig å kutte 15,2 stillinger ved sykehuset. Det er sterk bekymring for at all intensivberedskap i Finnmark lokaliseres kun til Hammerfest, med de problemene det medfører for pasientene, både i distanse og tid og tatt i betraktning at Hammerfest ligger i et svært værutsatt område.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representantens engasjement omkring helseberedskap og intensivberedskap i nord. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen, med tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov der folk bor. Det betyr at vi skal ha et godt helsetilbud i hele landet. Regjeringen er særlig oppmerksom på situasjonen i Øst-Finnmark sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Helse Nord RHF arbeider med en regional strategi for intensivmedisin for perioden til og med 2026, som skal bidra til tilstrekkelig intensivkapasitet og en bærekraftig utvikling i årene fremover i hele regionen. Samlet er intensivkapasiteten basert på utstyr og bemanning per 100 000 innbyggere høyere i Helse Nord, enn i landet for øvrig. Helse Nord er også i gang med en utredning av funksjons- og oppgavedeling i og mellom sykehus i regionen.
Den prehospitale tjenesten er vesentlig styrket i Kirkenes de siste årene. Fra 2019 ble ambulanseflyet bemannet med anestesilege, og fra 2020 er det etablert legehelikopter ved sykehuset i Kirkenes.
Det er styret i Finnmarkssykehuset HF som må vurdere hvilken kapasitet som er nødvendig for å ivareta en forsvarlig beredskap i tråd med helseforetakets ansvar. Som representanten påpeker, har styret satt ned en arbeidsgruppe og bedt om en konsekvensutredning av intensivberedskapen i Kirkenes. Rapporten ble ferdigstilt 5. mai, og det har ikke vært mulig for konstituert administrerende direktør å realitetsbehandle rapporten til styremøte 25. mai. Protokollen fra styremøtet 25. mai forelå ikke da dette svaret ble utarbeidet, men jeg har forstått at styret i Finnmarkssykehuset HF vedtok å videreføre tilbudet som i dag ut året.
Helse Nord RHF har nylig tildelt Finnmakssykehuset HF ekstra midler for å finansiere de økte kostnadene til intensivavdelingen inneværende år fram til styret har gjort nye vurderinger.