Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2307 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 23.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva gjør statsråden for å avhjelpe mennesker som mottar sosialhjelp eller andre lave ytelser med den kraftige økningen på matprisene, og mener statsråden det er akseptabelt at satsene for økonomisk sosialhjelp som velferdsstatens siste sikkerhetsnett er så langt under hva SIFO mener et akseptabelt minste livsopphold koster?

Begrunnelse

I følge en ny rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO har matprisene steget med 15 prosent fra februar 2022 til februar 2023. Sosialhjelp skal blant annet dekke utgifter til mat og drikke, men satsene for sosialhjelp har ikke økt tilsvarende økningen som SIFO nå rapporterer om.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Trygghet og rettferdig fordeling er det aller viktigste for denne regjeringen. Regjeringen har tatt mange viktige og omfordelende grep for å sikre at de som har minst får det bedre. Dette arbeidet vil vi fortsette med. Vi har blant annet økt barnetrygden til enslige forsørgere, og barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger. Det er også tatt grep når det gjelder bostøtten. I takt med lønns- og prisveksten justerer vi hvert år de ulike statlige ytelsene som pensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Sosialhjelps-satsene er økt flere ganger under denne regjeringen, både ordinært i forbindelse med statsbudsjettet, men også ekstraordinært 1. juli 2022. Tilsvarende har vi foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Økonomisk sosialhjelp utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Hovedprinsippet er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av mottakerens hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Det store handlingsrommet sosialtjenesteloven gir NAV-kontoret er fremhevet i en veileder som Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i desember 2022.
De statlige veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i et rundskriv (A-5/2022). Satsene som fremgår av retningslinjene prisjusteres vanligvis ved årsskiftet etter anslått vekst i konsumprisene. Satsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene. De tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Andre nødvendige utgifter, som boutgifter, strøm og oppvarming inngår også i livsoppholdet som økonomisk sosialhjelp skal dekke. De er likevel ikke inkludert ved fastsettelsen av de veiledende satsene, da dette er utgifter som varierer mye.
De statlige veiledende retningslinjene er ment å bidra til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner og innad i den enkelte kommune. Retningslinjene er imidlertid kun veiledende for utmålingen, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen.
Det er ulike hensyn som ligger bak utformingen av de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp og SIFOs referansebudsjett. SIFOs referansebudsjett er ment å være et langtidsbudsjett. Det er blant annet beregnet for at en skal ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyrere og varige forbruksgjenstander. Økonomisk sosialhjelp er derimot i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring for et nøkternt og forsvarlig livsopphold. SIFOs referansebudsjett er ikke laget med tanke på å gi et grunnlag for å justere de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.
Jeg har gitt SIFO i oppdrag å foreta en oppdatert utredning av grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Utredningen forventes å være ferdig tidlig i 2024. Når SIFO har levert sin utredning, vil den inngå i en vurdering av om det er behov for å endre nivå og/eller innretning på de statlige veiledende satsene.