Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2309 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 23.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Hva slags mulighet har politiet og/eller bydel og kommune til å nekte slike markeringer i boligområder, og hva er justisministerens syn på dette?

Begrunnelse

Gruppen som kaller seg «Stopp Islamiseringen av Norge» er kjent for sitt hatefulle budskap mot muslimer, og for å lage arrangementer hvor målet er å provosere fram sammenstøt og uroligheter. Denne gruppen har nå varslet to slik arrangementer i Oslo, ved Holmlia senter og på Tøyen torg. Begge steder vil dette innebære at markering med hatefullt budskap mot muslimer foregår like utenfor boligene til mange mennesker, arbeidsplassen til mange og i områder hvor mange barn og familier må bevege seg for å komme fram og tilbake til egne hjem. Ytringsfriheten gir også ekstremister rett til å framføre sitt budskap, men samtidig er det dypt problematisk at mennesker må utsettes for dette i og ved egne hjem og det er fare for ordensforstyrrelser i boligstrøk. Slike tillatelser kan også være i strid med FNs barnekonvensjon og barns rett til trygghet og beskyttelse.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det å kunne ytre seg fritt i det offentlige rom er en grunnleggende menneskerettighet som er vernet av Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av, herunder den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Retten til å fremme samfunns- eller religionskritikk, eller for øvrig å fremsette politiske ytringer, ligger i kjernen av ytringsfriheten, og det gjelder strenge vilkår for at offentlig myndigheter kan begrense den.
Politiloven § 11 tredje ledd gir politiet hjemmel til å forby demonstrasjoner, markeringer og lignende arrangementer på «offentlig sted» dersom det er grunn til frykt for at demonstrasjonen kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller «det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov», jf. første ledd. Begrepet «offentlig sted» forstås slik at politiets adgang til å nedlegge forbud etter tredje ledd også gjelder for demonstrasjoner som finner sted i boligområder, såfremt boligområdet er et sted der allmennheten i praksis ferdes (det være seg jevnlig eller innimellom). Utenfor «offentlig sted» kan politiet ha adgang til å forby sammenkomster og tilstelninger «for å hindre at noen lider overlast, for å unngå at alvorlige ordensforstyrrelser eller ferdselshindringer oppstår, eller for å gjenopprette ro og orden etter slike» etter politiloven § 11 syvende ledd.
Politiets adgang til å forby samfunnskritiske demonstrasjoner etter politiloven § 11 er snever. Bestemmelsen må tolkes i lys av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, som oppstiller strenge krav for når myndighetene kan gripe inn i ytringsfriheten. Grunnloven § 100 fjerde ledd fastsetter også et forbud mot forhåndssensur. Dette innebærer at politiet ikke på forhånd kan forby en markering etter politiloven § 11 tredje ledd fordi det er grunn til å tro at det vil bli fremsatt ulovlige eller straffbare ytringer, eller fordi budskapet på annen måte vil være fornærmende, nedsettende, sårende eller smakløst. Videre er hjemmelen i politiloven § 11 tredje ledd tolket slik at politiet normalt heller ikke skal stanse en påbegynt markering som følge av budskapet som fremsettes, men i stedet skal håndtere eventuelle straffbare ytringer gjennom etterfølgende straffeforfølgelse.
Hvorvidt vilkårene i politiloven § 11 er oppfylt beror på en konkret vurdering, hvor politiets mulighet til å ivareta ro, orden og sikkerhet på stedet ofte vil stå sentralt. For det tilfellet at en demonstrasjon ikke forbys etter politiloven § 11 tredje, eller eventuelt syvende, ledd, har politiet adgang til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at demonstrasjonen kan avvikles til minst mulig hinder for den øvrige ferdsel, og til å sette vilkår for gjennomføringen for å «forebygge … krenkelser som nevnt i tredje ledd», jf. politiloven § 11 fjerde ledd.
Hvilken rettslig adgang kommuner eller bydeler eventuelt skulle ha til å regulere gjennomføringen av arrangementer i boligområder, faller til dels utenfor mitt ansvarsområde. Jeg nevner på generelt grunnlag at politiloven § 14 gir kommunene fullmakt til å fastsette lokale politivedtekter med visse bestemmelser knyttet til avholdelse av arrangementer, se politiloven §§ 14 første ledd nr. 3 og nr. 4, jf. § 11 første ledd annet punktum. Adgangen til å forby politiske demonstrasjoner og lignende arrangementer reguleres derimot uttømmende av politiloven § 11, slik denne er tolket i lys av ytringsfriheten, og faller utenfor rammene av hva kommunene kan fastsette lokale politivedtekter om etter politiloven § 14, se Politidirektoratets rundskriv 13. februar 2018 om ny normalpolitivedtekt for kommunene kapittel 7.