Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2319 (2022-2023)
Innlevert: 23.05.2023
Sendt: 24.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at det er hensiktsmessige å la politiet bruke makt for å fjerne mennesker som befinner seg i kirkeasyl?

Begrunnelse

På NRK Vestland 23. mai kan vi lese om en familie som står i fare for å kastes ut av landet med makt, på tross av at de befinner seg i kirkeasyl. I fjorårets budsjettforhandlinger ble regjeringspartiene og SV enige om en engangsløsning for å gi oppholdstillatelse til mennesker som hadde fått kirkeasyl i mer enn fem år. 14. april i år meldte Regjeringen at det ikke er ønskelig med flere tilfeller av kirkeasyl og fjernet de særskilte retningslinjene for fremtidig uttransportering av personer som har tatt opphold i kirker. Justis- og beredskapsdepartementet skriver 14. april på sine nettsider at ;«Det betyr at om det skulle oppstå nye tilfeller av kirkeasyl, skal sakene løses i tråd med politiets vanlige rutiner. Det vil si på en så skånsom måte som mulig».
At det er ønskelig å løse slike situasjoner uten unødvendig maktbruk er forståelig, men det er derimot ikke sagt at politiet ikke kan bruke makt dersom det skulle fremstå som det politiet mener er forholdsmessig. Regjeringen har med andre ord bestemt at det kan være legitimt for politiet å bruke makt for å fjerne mennesker som har søkt tilflukt i kirker.
Kirken har i mange år tilbudt seg å være et fristed for forfulgte mennesker. Respekten for kirkeasyl og kirkelige bygg som hellige rom der forfulgte mennesker kan søke et trygt fristed har lange tradisjoner både i Norge og Europa.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen har stor respekt for at kirken tar imot og yter omsorg overfor mennesker som opplever å være i nød. At opphold i kirker skal være til hinder for at politiet bistår med å effektuere lovlig fattede vedtak er imidlertid grunnleggende problematisk.
Regjeringen sørget nylig for at personer som i en årrekke har oppholdt seg i kirker for å unngå å bli transportert ut av landet, kan gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Dette gjelder for utlendinger som per 29. november 2022 hadde sittet i kirkeasyl i minst fem år. Engangsløsningen løste en låst situasjon for et lite antall personer som hadde sittet en årrekke i kirkeasyl med de utfordringer dette innebar. Inntil for bare svært kort tid siden var det – så vidt jeg er kjent med – ingen andre som satt i kirkeasyl i Norge enn de som falt inn under engangsløsningen. Kirkeasyl har i det hele tatt vært lite brukt her i landet i senere år.
Etter en grundig vurdering av ulike hensyn, og med bakgrunn i engangsløsningen, har regjeringen kommet til at praksis med at politiet som hovedregel ikke skal kunne hente ut personer som har søkt opphold i kirker for å hindre uttransport, ikke kan fortsette.
En ordning hvor personer som oppholder seg i kirkeasyl i praksis ikke kan uttransporteres, er egnet til å undergrave både den politisk vedtatte reguleringen av utlendingers adgang til Norge og legitimiteten til utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak. Dette vil også kunne undergrave tilliten til asylsystemet og prinsippet om likebehandling.
Praksisendringen som jeg har gitt Politidirektoratet beskjed om i brev 14. april i år, innebærer at politiet heretter forventes å effektuere vedtak om uttransport uavhengig av personers oppholdssted, i tråd med alminnelige regler og retningslinjer som gjelder for politiets opptreden. Dette innebærer at politiet skal opptre så skånsomt som mulig, herunder med minst mulig bruk av makt og, så langt som mulig, med respekt for kirkerommets særlige stilling. Dialog, informasjon og samarbeid med kirken vil være sentrale elementer for å få til frivillige løsninger og unngå bruk av makt. Om barn er berørt skal barnefaglige prinsipper for politiets arbeid i asyl- og utlendingssaker legges til grunn. Disse punktene er understreket i brevet til direktoratet.
Regjeringen ønsker primært å forebygge nye tilfeller av kirkeasyl. Vi ønsker, og legger opp til, en dialog med trossamfunnene om det videre forebyggende arbeidet for å unngå fremtidige kirkeasyl.