Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2328 (2022-2023)
Innlevert: 24.05.2023
Sendt: 24.05.2023
Besvart: 31.05.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): I RNB oppjusterer regjeringen anslaget for KPI i 2023 til 5,4 pst.
Kan statsråden legge fram oppdaterte prognoser for hvordan prisveksten i 2023 er ventet å bli for de ulike undergruppene som inngår i konsumprisindeksen?

Begrunnelse

Statistisk Sentralbyrå publiserte i november 2022 rapporten «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?» I rapporten kombinerte SSB oppdaterte anslag for prisveksten ut året for mat, strøm og drivstoff med hvor stor del av forbruket disse forbrukskategoriene utgjorde for ulike inntektsgrupper. Siden lavinntektsgrupper bruker en mye større andel av inntekten sin på bl.a. matvarer, fant rapporten at kostnadsøkningen som andel av disponibel inntekt var betydelig større for desil 1 enn for øvrige desiler, og minst for desil 10.
Disse tallene tilsier også at den reelle konsumprisveksten for lavinntektshusholdninger var høyere enn den gjennomsnittlige i fjor. I en slik situasjon går dermed kjøpekraften for disse gruppene ned, selv om man oppjusterer ytelser i tråd med gjennomsnittlig prisvekst.
Prisutviklingen er annerledes i 2023 enn i 2022, men det er grunn til å tro at dette mønsteret fortsatt gjør seg gjeldende. Ber derfor om KPI-anslag for 2023 for underkategoriene som oppgis i tabell 2.1. i overnevnte SSB-rapport.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I revidert nasjonalbudsjett anslås veksten i konsumprisindeksen (KPI) i 2023 til 5,4 pst. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er anslaget på 5,8 pst. i 2023. Bak dette ligger en forutsetning om at prisene på energivarer vil være lavere i 2023 enn i 2022. Finansdepartementet publiserer ikke prognoser for undergruppene i KPI.