Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2348 (2022-2023)
Innlevert: 26.05.2023
Sendt: 26.05.2023
Besvart: 05.06.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Er familieministeren bekymret for at stadig flere barnefamilier må få mat fra frivillige organisasjoner og hva vil hun konkret gjøre for å hjelpe Matsentralene?

Begrunnelse

I Bt 25 mai kan vi lese at det er krise i Matsentralen i Bergen.
Daglig leder Monica Fuhr sier de ikke har nok mat til alle som trenger det. Nå må Bergen få nødforsyninger fra Stavanger.
Bare i Bergen er det over 60 organisasjoner som henter mat i lokalene på Toppe i Åsane i løpet av en måned. Daglig leder anslår at dette er med på å mette minst 10.000 mennesker.
Nå er lagrene i ferd med å tømmes og man er alvorlig bekymret for hvordan man skal kunne fortsette å hjelpe mennesker som trenger dette tilbudet.
Ifølge artikkelen ble det fra januar til april delt ut 50 tonn mer mat enn samme periode i fjor.
Det er en økning på rundt 25 prosent og er høyere enn landsgjennomsnittet, ifølge Matsentralen.
Matsentralen mener at økte levekostnader som følge av høye matvarepriser, strømpriser og renteøkninger er årsaken til økningen.
Dette er årsaker som Frp ved flere anledninger har påpekt at gjør det vanskeligere for folk å få hverdagen til å gå rundt. Derfor har vi også fremmet en rekke forslag for å redusere folks kostnader, bla redusere matmoms og innføre makspris på strøm. Dette er dessverre nedstemt av et flertall i Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Dei siste to åra har det vore ein høgare prisvekst enn vanleg på viktige varer som mat, straum og drivstoff. Dei aukande prisane treff alle, men det er hardast for dei som har lite frå før. Det gjer sjølvsagt inntrykk når fleire barnefamiliar søker hjelp frå frivillige organisasjonar for å få nok mat. Representanten viser til oppslag i BT om Matsentralen i Bergen som opplever stor pågang. Eg har sjølv vore på besøk til denne Matsentralen og opplevd kor viktig denne er for alle dei frivillige organisasjonane som gjer ein stor jobb i Bergen og omegn, med å nå ut til mange sårbare grupper i den dyrtida vi opplever no.
Matsentralen Noreg vart etablert i 2017 og fungerer som ein ressursbank for redistribusjon av overskotsmat og bidrar til å redusere matsvinn. Matsentralane gjer ein viktig jobb, dei distribuerer fullverdig overskotsmat frå daglegvarebutikkar, grossistar og produsentar til vanskelegstilte personar. I 2022 fordelte nettverket av matsentralar 5500 tonn mat, tilsvarande 11 millionar måltid, frå 269 bedrifter, via 537 ideelle organisasjonar.
Regjeringa har i budsjetta for 2020 og 2021 løyvd 7,8 mill. kroner per år i organisasjonsstønad til Matsentralen Noreg. Som paraplyorganisasjon for alle landet sine åtte matsentralar blei stønaden i 2022 auka med 7 mill. kroner, og var på total 14,8 mill. kroner. For 2023 er det løyvd om lag 14,2 mill. kroner til Matsentral Noreg.
Det er også ei rekke andre tiltak som er viktige for familiane, slik at dei i størst mogleg grad skal kunne klare seg sjølve. Alle som har eit hjelpebehov kan vende seg til NAV-kontoret for å få rettleiing og økonomisk rådgjeving. Vi har òg sosialhjelpa som er eit nedre sikkerheitsnett for dei som ikkje sjølv kan sørgje for sitt livsopphald.
Etter einigheit med SV i budsjettet for 2022, blei barnetrygda halden utanfor berekninga av økonomisk sosialhjelp frå 1. september i 2022. I avtalen mellom regjeringspartia og SV om statsbudsjett for 2023 avklarte vi at barnetrygda skulle auke i tråd med venta prisvekst, og det ble vedteke å auke den utvida barnetrygda for einslege forsørgjarar med 5 000 kroner per år. Auken i utvida barnetrygd skjedde i samband med regjeringas forslag om ei omlegging av skattefrådraget for einslege forsørgjarar. Totalt har dette gitt ei betre ordning for einslege forsørgjarane med dei lågaste inntektene. Endringane trådde i kraft 1. mars 2023.
I RNB for 2023 har regjeringa òg ekstraordinært prisjustert barnetrygda. Bakgrunnen for den ekstraordinære justeringa var dei høge levekostnadene. Vi vil òg heve inntektsgrensene i forskotteringsordninga slik at forskottmottakarar får rett til det same forskottet som før. Nye inntektsgrenser blir føreslått å gjelde frå 1. juli 2023.
Vi har i RNB løyvd 15 mill. kroner til lokale fritidskassar som gir kommunane høve til å dekke kontingentane for barn og unge som ikkje har råd til å delta i organiserte fritidsaktivitetar. Dette kjem i tillegg til at vi i budsjettet for 2023 styrka ordninga med tilskot til å inkludere barn og unge med 96 mill. kroner, ei ordning som med styrkinga i 2023-budsjettet, totalt er på om lag 664 mill. kroner.
Frå hausten 2022 blei gratis kjernetid på SFO for førsteklassingar innført. Dette vil bidra til å betre økonomien til barnefamiliar med låg inntekt. Regjeringa har òg fleire styrkingar på barnehageområdet, mellom anna redusert makspris frå 1. januar 2023 og gratis barnehage for tredje barn.
Regjeringa har òg styrka løyvinga til bustønad til dei med låge inntekter og vi har gjort skattesystemet meir omfordelande ved at gjennomsnittleg inntektsskatt er redusert for gruppene med inntekt under om lag 750 000 kroner. Regjeringa har òg sagt at straumstøtta skal vare så lenge prisane er ekstraordinært høge, og denne blir no forlengd til å gjelde ut heile 2024.
Tiltaka over viser at regjeringas innsats for barnefamiliane sin økonomi er omfattande. Eg har òg satt ned ei ekspertgruppe om barn i fattige familiar. Ekspertgruppa skal vurdere kva for tiltak som har best effekt og korleis den offentlege innsatsen bør prioriterast i åra framover. Sjølv om matsentralane har fått styrka finansiering har eg respekt for at det framleis er store behov. Regjeringa vil ha stort fokus på tiltak for å redusere familiefattigdom også i tida framover.