Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2359 (2022-2023)
Innlevert: 26.05.2023
Sendt: 30.05.2023
Besvart: 06.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvilke muligheter har politiet i dag til å gripe inn og eventuelt stenge forum som brukes til ulovlig deling av nakenbilder, og mener statsråden det er behov for ytterligere regulering eller utvidede virkemidler til å slå ned på kriminell aktivitet på lukkede forum og såkalte «exposed-kontoer»?

Begrunnelse

Dagbladet har i flere saker avslørt at det daglig har blitt delt intime bilder og videoer av norske kvinner og mindreårige på et lukkede forum på Telegram for nordmenn med over 9000 medlemmer. I en fenomenrapport fra januar 2022 beskriver Kripos hvordan ulovlig materiale av barn og ungdom deles på såkalte «exposed-kontoer». Formålet med slike kontoer er å åpne for at medlemmene kan dele spesifikke former for materiale, gjerne seksualiserte bilder og videoer av seg selv eller andre. Rapporten peker på at administratorene gjerne er under 18 år, og at motivasjonskraften kan være «ønske om profitt, oppmerksomhet, respekt og mulighet til å "henge ut" personer». Utviklingen er bekymringsfull, og konsekvensene av å få delt slikt materiale uten samtykke kan være alvorlige for de som rammes.
Etter at gruppen ble kjent i Dagbladet, har antall aktive sunket til rundt 7 000 medlemmer. Selv om deltakerne vet at forumet er offentlig kjent, velger de fortsatt å delta. Det kan tilsi at deltakerne er klar over hvor vanskelig det er for politiet å spore og å gripe inn overfor krypterte meldingstjenester som Telegram. Spørsmålsstiller ber om at statsråden gjør rede for hvilke muligheter politiet har til å slå ned på denne formen for aktivitet i dag. I tillegg bes det om en vurdering av om politiets hjemler er tilstrekkelige og hvilke virkemidler statsråden eventuelt mener mangler.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Politiet arbeider kontinuerlig for å bidra til trygg og lovlig bruk av internett blant barn og unge, og for å forebygge og bekjempe overgrep og annen kriminalitet rettet mot barn og unge på internett. En del av arbeidet gjøres av politiets nettpatruljer, som er tilgjengelige på sosiale medier og ulike nettsamfunn, inkludert Telegram. Nettpatruljene tar blant annet imot tips, svarer på politifaglige spørsmål og utfører politiarbeid.
Deling av seksualiserte eller på annen måte krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak uten samtykke er straffbart etter straffeloven § 267 a. Å besitte, tilby, gjøre tilgjengelig eller på annen måte søke å utbre en fremstilling som seksualiserer barn, er straffbart etter straffeloven § 311. Deling av krenkende materiale på internett kan også rammes av andre straffebud, slik som straffelovens bestemmelser om hensynsløs atferd og krenkelse av privatlivets fred i hhv. §§ 266 og 267.
Politiet kan iverksette etterforskning dersom det er rimelig grunn til å undersøke om det er begått en straffbar handling, jf. straffeprosessloven § 224. Dette gjelder også i tilfeller hvor mistenkte er under kriminell lavalder. Kripos har informert meg om at dersom det iverksettes etterforskning av mulige straffbare handlinger på nett, kan politiet på nærmere bestemte vilkår, og så langt jurisdiksjonsreglene tillater det, ta beslag med sikte på å inndra brukerkontoer, brukernavn og lignende, jf. straffeprosessloven kapittel 16 og straffeloven kapittel 13. Inndragning kan også skje i forebyggende øyemed. Det kan i straffesak også påstås idømt rettighetstap etter straffeloven kapittel 10, f.eks. i form av at gjerningspersoner fradømmes retten til å ha kontoer på bestemte sosiale medier. Etter norske regler har tjenestetilbydere en plikt til å lagre, og eventuelt utlevere, IP-adresser til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet, jf. ekomloven §§ 2-8 a og 2-8 b.
Ettersom de fleste tilbydere av meldings- og plattformtjenester ikke er norske, er det i denne typen saker ofte en utfordring at norsk politis handlingsrom begrenses av jurisdiksjonsreglene. Dersom det er tale om handlinger som er begått ved bruk av tjenestene til utenlandske tilbydere, vil etterforsking eller andre tiltak måtte skje gjennom internasjonalt politisamarbeid og samarbeid med utenlandske tjenesteleverandører.
I tillegg til etterforskning og straffeforfølgning av konkrete handlinger, kan politiet gripe inn forebyggende for å avverge eller stanse lovbrudd etter politiloven § 7, dersom det foreligger en konkret og nærliggende fare for at lovbrudd vil bli begått. Denne adgangen kan i prinsippet også benyttes for å avverge ulovlig bildedeling eller annen internettrelatert kriminalitet. En slik inngripen forutsetter en nødvendighets- og forholdsmessighetsvurdering etter politiloven § 6. Ettersom meldings- og plattformtjenester ofte har et stort antall brukere, og det ulovlige materialet ofte utveksles via tjenester eller på fora hvor det også foregår lovlig aktivitet, kan et eventuelt påbud om nedstenging by på utfordringer opp mot forholdsmessighetskravet. Dersom den aktuelle tjenestetilbyderen er utenlandsk, vil norsk politi uansett ikke ha myndighet til å pålegge tilbyderen å stenge ned. I praksis løses mange saker i dialog og samarbeid med tjenestetilbyderne. Politiets erfaring er at leverandører som oftest stenger ned brukere og grupper hvor politiet, eller den fornærmede, rapporterer om alvorlige straffbare handlinger.
Deling av overgrepsbilder og annet krenkende materiale på internett er et stort samfunnsproblem. Det er en del av Justis- og beredskapsdepartementets kontinuerlige arbeid å vurdere om det som ledd i arbeidet med å forebygge og bekjempe internettrelatert kriminalitet bør foreslås regelverksendringer. Departementet er blant annet kjent med at politiet opplever at manglende regulering av VPN-tjenester og ende-til-ende-krypterte kommunikasjonsplattformer er utfordrende. På dette området må imidlertid regelverksutviklingen også skje internasjonalt for å oppnå en enhetlig, klargjørende og ansvarliggjørende regulering både av norske og internasjonale tjenestetilbydere.
Reguleringen av virkemidler for bekjempelse av internettrelatert kriminalitet byr på utfordrende og prinsipielle spørsmål, blant annet opp mot ytringsfrihet og personvern. På initiativ fra Norge er det igangsatt et arbeid under Nordisk Ministerråd for å vurdere om vi kan ha nytte av å utvikle et nordisk samarbeid om denne typen spørsmål.