Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2362 (2022-2023)
Innlevert: 26.05.2023
Sendt: 30.05.2023
Besvart: 07.06.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Selskapet Smaken av Grimstad AS har i 106 år nytt godt av ren og rimelig norsk vannkraft som innsatsfaktor i produksjon av høykvalitets kortreiste matvarer, basert på råvarer fra lokale bønder. Galopperende prisvekst på mange råvarer og innsatsfaktorer firmaet er avhengig av, som sukker, glass og metal som er globale handelsvarer, samt rekordsvak krone gjør fremtiden usikker. Regjeringens økte skatter og avgifter hjelper heller ikke.
Hva er egentlig regjeringens plan for norske bedrifters konkurransekraft framover?

Begrunnelse

Lenge var det strømpriser og økte kostnader som påvirket bunnlinjen på norske bedrifter. Nå er det valutakursen som er den største trusselen for mange, og valutaen blir stadig svakere. Det er mange hypoteser til det, blant annet mindre tiltro til norsk næringspolitikk og skattepolitikk.
Over tid er valutamarkedet drevet av hva investorer tror om fundamentale forhold i økonomien, i større grad enn ren spekulasjon. Og selv for valutaspekulasjon ligger det også en fundamental analyse til grunn for valutaspekulasjoner.
Inntrykket blant investorer at Norge nå er blitt mer risikofylt og uforutsigbart, noe som påvirker kronekursen. Regjeringens særskatt på norsk eierskap hjelper heller ikke. Det er interessant å høre hvilken plan regjeringen har for å motvirke og reversere denne utviklingen framover, eller om regjeringen i det hele tatt har en plan for det.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for et spørsmål om et viktig, komplisert og sammensatt tema. Regjeringen arbeider for gode rammevilkår som legger til rette for høy sysselsetting og økt samlet verdiskaping. I fjor økte bedriftsinvesteringene i Norge med nesten 15 prosent. Vi må tilbake til høykonjunkturen i 2007 for å finne en like høy vekst i et enkeltår. Investeringsnivået i næringslivet er nå høyt i et historisk perspektiv. Det skriver også NHO i en ny rapport. Nye tall fra Norges Banks regionalt nettverk tilsier at bedriftene vil øke investeringene noe også fremover. Bare i fjor ble det skapt over 100 000 nye jobber. Eksporten øker, arbeidsledigheten er på rekordlave nivåer, og sysselsettingen har ikke vært høyere siden finanskrisen. Det etableres nye foretak og vi har færre konkurser enn før pandemien. Inflasjonen i Norge er lavere enn blant mange av våre handelspartnere. Dette er positive tegn.
Samtidig er det urolige tider med krig i Europa, energiknapphet og inflasjon. A fastslå hva som driver den norske kronekursen er vanskelig. I siste pengepolitiske rapport (PPR 1/23) trekker Norges Bank frem petroleumspriser, rentedifferanser og finansiell markedsuro som de tre viktigste forklaringsfaktorene bak kursbevegelser i kronen den siste tiden. Det siste året har Norges Bank hevet renten betydelig, men likevel mindre enn sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere. Risikoviljen i markedene har også svekket seg i møte med usikkerheten om fremtidig utvikling i inflasjon og bankuro i USA. Når usikkerheten øker, søker investorer seg gjerne til større valutaer, såkalt «trygge havner», og små valutaer som den norske kronen kan falle i verdi.
Norges Bank har det operative ansvaret for pengepolitikken. lnflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. lnflasjonsstyring forutsetter flytende valutakurs. A ha en egen valutakurs som flyter fritt, innebærer at valutakursen fungerer som en støtdemper for norsk økonomi. Dette var f.eks. svært viktig etter oljeprisfallet i 2014. Da svekket kronen seg som følge av oljeprisfallet og ga eksportbedriftene en bedring i lønnsomheten og styrket kostnadsmessig konkurranseevne. En egen valuta gjør det dermed mulig å føre en pengepolitikk som gir en mer stabil konjunkturutvikling enn vi ellers ville ha fått dersom råvareprisene endres kraftig.
Fra tid til annen kan likevel det å ha en egen valuta gi opphav til forstyrrelser som utfordrer en stabil økonomisk utvikling. Den nåværende kraftige svekkelsen av kronekursen er et eksempel på det, siden den isolert sett bidrar til økte importpriser og dermed høyere prisvekst. I det siste har Norges Bank måttet øke renten for at prisveksten skulle bringes tilbake mot målet, blant annet fordi kronen har fortsatt å svekke seg.
Selv om fremtiden er uviss, vet vi at vi må ha omstilling og innovasjon dersom vi skal nå klimamålene og ha høy velferd også fremover. Rammebetingelsene skal legge til rette for det. Det er imidlertid en rekke faktorer som virker inn på lønnsomheten av å investere i og drive næringsvirksomhet i Norge. Skatter og avgifter er kun en av flere påvirkningsfaktorer. Det er imidlertid totalen som avgjør. Tilgang til naturressurser, arbeidskraft, kapital, forskning og utvikling og markeder nasjonalt og internasjonalt er viktig. Norge har også høy grad av tillit i samfunnet, en velfungerende infrastruktur og gode offentlige tjenester og institusjoner. Regelverket er forenklet, og de administrative byrdene er redusert. Og det føres en ansvarlig finans-, penge- og næringspolitikk. Regjeringen vil legge til rette for at det skapes lønnsomme jobber over hele landet, styrke investeringene på fastlandet, øke norsk eksport utenom olje og gass og kutte Norges klimagassutslipp. Vi vil derfor føre en aktiv næringsomstillingspolitikk som tar i bruk et spekter av effektive virkemidler og som spiller på lag med små og store bedrifter i hele Norge. Omprioriteringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet gir uttrykk for en spissing av virkemidlene mot grønn omstilling. Samlet skal disse grepene få fart på omstillingstakten, eksportinnsatsen og industriutviklingen i hele Norge og bidra til at vi får mer næringsutvikling og grønn omstilling.